Årets VM-finale i snooker var på forhånd spådd å bli en relativt kjedelig og kortvarig affære. Det viste seg å stemme. Mens de par siste års finaler har vært spennende og vart til langt ut på natten, ble årets finale avsluttet lenge før klokken viste 22. Tidenes snooker-fenomen var for god i år, og Allister Carter, som nå har tapt 9 av 9 kamper mot O’Sullivan, hadde ikke en sjanse i havet. Et artig poeng er forresten at begge er fra Essex – det er litt igjen å gå før snooker er en virkelig global sport. Ikke i en eneste kamp var Ronnie noe i nærheten av å være truet. Han vant med minst fem partier i samtlige runder, og i semifinalen gruset han tidenes beste spiller, Stephen Hendry, 17-6 i en av historiens større oppvisninger.

Med tanke på det O’Sullivan har vist i dette mesterskapet kan man saktens spørre seg om dette er det beste som noengang er vist rundt et snookerbord. I så fall bør man se en del videoer og gamle resultatlister fra tidlig 90-tall. Ta VM i 1993, hvor Stephen Hendry var knusende overlegen, vant samtlige kamper med mellom 6 og 9 partier og regelrett feide bordet med verdens kanskje nest beste spiller, Jimmy White, i finalen, hvor han vant 18-5. Der O’Sullivan utvilsomt er det største talentet, er Hendry den mest grundige og med den mest gjennomarbeidede stilen. Jeg har sansen for Hendrys grundighet og stabilitet, men begge typene har og hadde ulike sider som sine beste.

Etter kampen benyttet Ronnie igjen sjansen til å ymte frempå at han kanskje tar en pause. Samtidig sa han at han gjerne ville vinne et par ganger til, så han legger forhåpentligvis ikke opp ennå. Snookeren trenger O’Sullivan med videre, per i dag er han den soleklart beste spilleren og han har så lenge han har vært med vært den mest fargerike. Status for 2008 er seier i den største turneringen, VM, seier i den nest største turneringen, UK Championship, samt førsteplass på verdensrankingen. En relativt god sesong, med andre ord.

Kort oppsummering av høydepunkter og nedturer i VM:

+ Ronnie: Har oppført seg som reneste gullungen. Ingen kjefting, ingen sure miner, ingen episoder i det hele tatt. I stedet har han bare smilt, snakket hyggelig og oppført seg som verdens hyggeligste person. I tillegg til at han var best på duken, selvsagt

+ Liang Wenbo: Ung kineser som spiller kamikaze-snooker, enda mer ekstremt enn Ronnie selv gjorde i sine unge dager. Har mye å lære, men du verden så artig å se på.

+ 147. To maksimumbreaks. Spesielt Ali Carters var imponerende.

- Mannen som introduserer spillerne. Dette er et VM, ikke et sirkus. Skjerpings.

I dag begynner verdensmesterskapet i snooker igjen. For de som ikke kan reglene: her er et kort sammendrag. I fjor stilte jeg blant annet spørsmålet om Mark Selby kunne få sitt store gjennombrudd. Det fikk han til gangs: han gikk helt til finalen, der han ble slått av John Higgins. Årets favoritter er, ikke overraskende, mange av de samme spillerne som i fjor. De som har god husk vil altså huske deler av denne listen over favoritter fra i fjor:

Stephen Maguire
Har endelig kommet tilbake i toppen etter en fantastisk sesong i 2004 som nok gikk litt til hodet på ham. Fikk en sønn og karrieren tilbake på rett spor. I år har han vunnet to av de syv viktige turneringene som allerede er spilt, Northern Ireland Trophy og China Open. Dessverre for han er China Open den siste turneringen før VM, og det er av en eller annen grunn særdeles uvanlig at noen vinner to turneringer etter hverandre. Møtte der Shaun Murphy i finalen, her kan de to møtes i semifinalen. Det er ett av de store oppgjørene i snooker, fiendtlighetene strekker seg tilbake til den gang Murphy krevde, og fikk, partiseieren fordi Maguire måtte ut av arenaen for å hente krittet han hadde glemt på treningsbanen.

Shaun Murphy
Verdensmester i 2005
Kom som en kule inn i verdenstoppen da han fra nesten ingenting (alt er relativt, det finnes ikke dårlige spillere i VM) kvalifiserte seg inn til VM og like godt vant hele mesterskapet som andre kvalikspiller noensinne. Når man ser hvilken trygghet og selvsikkerhet han opptrer med er det vanskelig å tro at han har en fortid som mobbeoffer. Var i sin tidlige karriere svært stor i kjeften, men har med tiden moderert seg noe. Allerede som trettenåring sa han til BBC at han skulle bli verdensmester. Bør kunne avansere greitt frem til kvartfinalen. Der møter han antageligvis Mark Selby til en av mesterskapets store kamper. Murphy bruker fritiden til pianospilling, veldedighet i Zimbabwe og på kristne chatterom (der han også møtte sin kone).

John Higgins
Verdensmester i 1998 og 2007
I forfjor var han sesongens soleklart beste og floppet i VM da han røk ut tidlig for Mark Selby. I fjor var han ikke like god, men møtte Mark Selby igjen, denne gangen i VM-finalen. Det gikk relativt bra. Ble spådd å bli 2000-tallets svar på Steve Davis (80-tallet) og Stephen Hendry (90-tallet), men har aldri klart å oppnå samme dominans. Talentet er ubestridt, Higgins’ akilleshæl er at han mangler Stephen Hendrys psyke og fokus. Har trappet noe ned på treningen til fordel for familien, noe som trolig har kostet ham flere titler, men han viste i fjor at han fremdeles kan.

Mark Selby
Gutten med toppsnookerens snodigste teknikk er blant årets største favoritter. Det mest imponerende er ikke at han overraskende kom til finale i fjor, men at han har greid å opprettholde nivået i årets sesong. I fjorårets VM kom han tilbake fra 0-5 til seier 10-7 i første kamp, tilbake fra 1-5 til seier 17-16 i semifinalen og fra 4-12 til 13-14 i finalen han til slutt tapte. Har spilt bare bedre og bedre utover i årets sesong og nådde en foreløpig topp tidligere i år da han vant Welsh Open-finalen 9-8 mot Ronnie O’Sullivan.

Ronnie O’Sullivan
To ganger verdensmester
Hva kan man egentlig si om Ronnie som ikke allerede er sagt? Ingenting, antageligvis. I en alder av 21 år ble han beskyldt av en motspiller for å opptre respektløst. Høyrehendte O’Sullivan kvitterte at han kunne slått vedkommende ved å bruke kun venstrehånda. Dette skapte så store bruduljer at unge O’Sullivan ble kalt inn på teppet av de høye herrer og måtte bevise at han kunne spille med venstrehånda. Tidligere VM-finalist Rex Williams ble satt opp til å møte O’Sullivan til kamp. Ronnie spilte hele kampen med kun venstrehånda og moste Williams 3-0. De høye herrer ble stille og O’Sullivan ble publikumsyndling. Hans far, eier av en sex-butikk i Soho, soner en livstidsdom for drap og Ronnie har selv slitt med depresjoner og avhengighet av ulike stoffer. Han har også testet positivt på marihuana. Røk uklar med Stephen Hendry for noen år siden og kvitterte med å ydmyke Hendry 17-4 i semifinalen i VM neste gang de møttes der. På grunn av sin ustabile psyke et meget usikkert kort, i forfjor tapte han trolig semifinalen mot Graeme Dott på grunn av å ha vært utenfor i en av sesjonene der han tapte samtlige åtte frames (VM-kamper er delt inn i sesjoner á åtte frames/partier). Gav bort køen sin etter den kampen. Har tidenes raskeste 147-serie på 5 minutter og 20 sekunder (se video på bunnen av siden). Dersom Ronnie klarer å holde fokus vinner han VM. Har vært så til de grader varierende i år at å sette penger på dette er noe bare visse nordlandskommuner bør prøve på.

Ding Junhui
Fremtidig verdensmester
21 år gammel kineser som allerede har vunnet flere rankingturneringer. Fra starten av sin karriere frem til i fjor var han kjent for sin jernspyke og sitt motoriserte spill: effektivt, men uspektakulært. Så viste han plutselig menneskelige trekk da han for første gang tapte en offisiell finale da han ble slått av Ronnie O’Sullivan. Etter det har han ikke vært sitt gamle jeg. Røk 10-2 i første runde i fjor, også det mot O’Sullivan. Har potensialet, men er ikke storfavoritt.

Neil Robertson
Jypling fra Australia som har vant to rankingturneringer i år og som regnet seg selv som favoritt til å vinne VM. Gikk på en stjernesmell av de sjeldne og siden har ingen sett ham. Fikk kanskje en reaksjon av den typen Maguire fikk og er kanskje tilbake for fullt neste sesong. Er ikke en av favorittene til å vinne, men har vist at han holder nivået. Beskrevet som en av snookerens kommende stjerner sammen med blant andre Ding Junhui, Shaun Murphy, Mark Selby, Stephen Maguire og Jamie Cope. Spørsmålet er om han er rutinert og kald nok til å takle presset når det begynner å dra seg til, har bare slått andre finaledebutanter i de turneringene han har vunnet.

Stephen Hendry
7 ganger verdensmester
Skotske Stephen Hendry vant VM i 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996 og 1999 (mestvinnende) og var tapende finalist i 1997 og 2002. Det begynner altså å bli en stund siden sist, men den gamle ringreven kan aldri regnes bort. Har sagt at det største problemet for familien Hendry før VM på midten av 90-tallet var å velge hvilken kjole kona skulle bruke på seiersbanketten, noe som sier det meste om hvor vanvittig overlegen denne mannen var på sitt beste. Yngste VM-spiller noensinne i en alder av 17 år og 99 dager og yngste verdensmester noensinne, 21 år gammel – en levende legende. Topper den offisielle verdensrankingen som baseres på de to foregående sesongene. Råsterk psykisk og har bare en liten svakhet i det taktiske. Spiller av og til med litt for høy risiko, noe som krever maksimal konsentrasjon for å lykkes. En liten feil kan være katastrofal på dette nivået. I gode gamle dager satte han så godt som alle langputter, i dag setter han bare nesten alle, forskjellen er enorm.
Hendry besitter et utall verdensrekorder, han har blant annet laget over 700 centurybreaks, flere hundre foran nestemann på listen, Ronnie O’Sullivan. Er lengre unna å være favoritt enn noen gang tidligere, men er med fordi han er tidenes beste snookerspiller.

Ken Doherty
Verdensmester i 1997
39 år gammel gubbe som ikke lenger er blant favorittene til å vinne. Stor fan av Manchester United, i den grad det måtte ha noen relevans. Kanskje den største av de store som aldri har gjort en 147-serie. Kom nærme da han hadde 140 og bommet på den siste svarte for noen år siden. Et av tidenes aller, aller verste snookerøyeblikk å bevitne. Elsket i hjemlandet Irland og første ikke-brite som vant VM siden kanadiske Cliff Thorburn vant i 1980.

Steve Davis
Verdensmester i 1981, 1983, 1984, 1987, 1988 og 1989
Gamlefar er 50 år og er fremdeles blant verdens 16 beste spillere, men etter VM er det slutt på det. Seks ganger verdensmester, men kanskje mest kjent for en VM-finale han tapte: 17-18 i 1985 etter å ha bommet på siste svart i siste parti i det som frem til i forfjor var tidenes lengste finale. Ikke en eneste brite la seg før langt over midnatt den kvelden, ei heller i fjor. Vinner ikke VM i år, men har vært rimelig heldig med trekningen og kan med litt flyt spille seg frem til kvartfinale der han taper mot Stephen Maguire. Var i rankingfinale senest i forfjor og regnes av mange som en av de tre store i moderne tid sammen med Stephen Hendry og Ronnie O’Sullivan. Totalt dominerende frem til 1990 da Stephen Hendry tok fra ham førsteplassen på verdensrankingen. Har spilt i 100 store finaler. Elsker alle typer spill fra poker til sjakk og er tidligere formann i British Chess Federation. En levende legende som holder på så lenge han synes det er gøy, trolig til han er 147 år.

Peter Ebdon
Verdensmester i 2002
Virker også han å være på nedadgående. Studerer psykologi på hobbybasis og bruker det han lærer i kamp. Har blitt beskyldt for å med vilje spille ekstra sakte mot O’Sullivan for å irritere ham. Har uansett stor respekt for Ronnie og har omtalt ham som snookerens Mozart. Beinhard psykisk, holdt på å ta knekken på Graeme Dott i finalen for to år siden, men misset en avgjørende ball som gjorde at Dott bare var ett parti fra match og dermed gikk det som det måtte gå. Debuterte som langhåret hurtigspiller bosatt i England, nå er han skallet, treg og bosatt i Dubai. Når han ikke spiller snooker eller leser psykologi spiller han gjerne obo. Åpner mot Jamie Cope i en helt åpen kamp.

En underdog
Som alltid kommer det en eller annen man ikke forvente som går langt i turneringen. Kan tidligere verdensmester Mark Williams støte seg tilbake i verdenstoppen? Kan eller Mark Allen få sitt gjennombrudd? Dersom det serveres salat på hotellet er det ingen stor overraskelse om Stephen Lee går langt. Kanskje får vi beviset på at det aldri er for sent å bli god dersom Barry Hawkins får sitt store gjennombrudd. I en alder av 29 er han fremdeles ung og lovende. Marco Fu og Ryan Day har gjort det overraskende godt i år og kan gå langt også i VM. Eller kanskje skal verdensmesteren fra to år tilbake, Graeme Dott (som er ute av favorittlista) slå tilbake å vinne etter alle problemene han har hatt på det private plan? Svaret på siste det spørsmålet er nok dessverre “nei”, men et spennende mesterskap blir det uansett.

Kvartfinaletips:
John Higgins – Ding Junhui
Ronnie O’Sullivan – Ken Doherty
Shaun Murphy – Mark Selby
Stephen Maguire – Joe Perry

Semifinaletips:
John Higgins – Ronnie O’Sullivan
Shaun Murphy – Stephen Maguire

Finale:
John Higgins – Shaun Murphy

Vinnertips: Shaun Murphy
Og så er det en grunn til at jeg ikke setter penger på det: cup er fremdeles cup.

Fullstendig kampoppsett

Til sist Ronnie O’Sullivans fantastiske 147-serie på fem minutter og tjue sekunder: