De internasjonale klimaforhandlingene er FNs forsøk på å lage en plan for den globale klimadugnaden: Hvor mye skal klimagassutslippene reduseres, og hvem skal betale for det? På København-toppmøtet 07. – 18. des. skal en ny internasjonal klimaavtale vedtas.

Det startet på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, da FNs klimakonvensjon ble vedtatt. I Japan tre år etter kom Kyoto-protokollen som bandt de rike landene til å redusere sine klimagassutslipp. Men forpliktelsene var små og kortsiktige. På Bali i 2007 startet man forhandlinger om betydelig større reduksjoner. Målet er å få en ny avtale på toppmøtet COP 15 i København i desember 2009.

Noen linker:
Offisiell hjemmeside: http://en.cop15.dk/
Twitter: http://twitter.com/cop15
Facebook: http://www.facebook.com/cop15
YouTube: http://www.youtube.com/cop15

http://naturvernforbundet.no/klimaforhandlinger/

Klimatoppmøtet i København i desember blir historisk.  Møtet gir verdens ledere en unik sjanse til å få hele den internasjonale klimapolitikken på rett kjøl. Uten støtte fra opinionen vil ikke politikerne våge å ta de ambisiøse valgene som er helt nødvendige for å snu utviklingen. Vi må sørge for at de ikke mislykkes! Støtt Naturvernforbundet og Friends of the Earth Internationals verdensomspennende underskriftskampanje for en rettferdig klimaavtale!

Framtiden i våre hender og Kirkens nødhjelp arrangerer klimaseilas helga 12.-14.desember, med en fullstappet DFDS-båt på over 1000 personer, for å sikre en rettferdig klimaavtale. Men alle har kanskje ikke mulighet til å reise over for å delta, og hva kan vi da foreta oss for å påvirke? Asger Lorentsen i Den Gyldne Cirkel i Danmark har følgende forslag:

Hvad kan vi gøre som lysarbejdere ?
Her er nogle forslag, der kan aktiveres allerede før topmødet og intensiveres under selve topmødet den 7. – 18. december:

• Lad dit hjerte åbnes for det åndelige riges enhed og kærlighed.
• Mærk at du er èt med netværket af verdenstjenere.
• Mærk at du er èt med alle mennesker i alle lande og religioner.
• Bekræft: ”Vi er menneskehedens hjerte”.
• Se dig med i en ring af lys, lysvæsener eller levende hjerter omkring topmødets bygninger.
• Forestil dig, at hele menneskehedens hjerte intensiveres i lokalerne som et indre liv, der omslutter alle deltagerne.
• Lad tonen intensiveres: ”Vi er menneskehedens broder-søsterskab. Vi er enheden der opløser grænser. Vi er èt.”
• Lad enhedens tone forstærkes og blive intenst levende: ”Vi er èt”

En annen foreslått meditasjon på engelsk kommer fra Center for livets indre dimensioner:

World leaders will be meeting from December 7-18 in Copenhagen for an historic Climate Change Conference, known as COP15 (http://en.cop15.dk/).

As people of goodwill, we can play our part and contribute to the successful outcome of this event through the use of a simple visualization exercise. We suggest this link-up be used at 12 noon each day wherever you are or at any other time that is convenient; it can also be incorporated into your daily meditative practice, particularly at the time of the full and new moons.

A group with representatives from several groups has been formed to invite people to join this initiative and groups around the world are meditating in aid of COP15. By working together we can play our part in helping to heal our world.

• Link with Mother Earth, the receiver of all Life.
• Link with the Spirit, the source of all Life.
• Link with the planetary soul.
• Link with the need of all sentient beings, all life forms of nature.
• Connect with all people of goodwill everywhere.
• Visualize the Earth surrounded by a network of golden triangles, pulsating with the energy of light and love.
• Radiate the energy through the planetary network in support of COP15. See a consensus forming among world leaders.

LET LIGHT AND LOVE AND POWER RESTORE PLANET EARTH.

Né en 1898 en Roumanie, Benjamin Fondane arrive à Paris en 1923. Continuant à écrire une œuvre diverse et variée (théâtre , poésie, critique…) il rejoint le mouvement surréaliste en 1925.
Arrêté en mars 1944, se amis parviennent à obtenir sa libération mais Fondane refuse, ne voulant pas abandonner sa sœur. Il est envoyé à Drancy puis déporté à Auschwitz-Birkenau où il meurt quelques mois plus tard.

L’aube n’est pas encore, il s’en faut
– La lampe brûle,
à quoi bon s’appuyer aux choses qui s’écroulent,
il est beaucoup de vies qui ont brûlées pour rien,
beaucoup de vies qui ont honte.
– Dormirais-je, dormirez-vous ?
… étoiles de la fin du monde !
… Que ne puis-je me mettre au chaud sous mon sommeil,
que ne peut-on ôter son visage de jour
– et dormir sans figure !

In Le mal des fantômes, XXVI, Benjamin Fondane, Verdier Poche, 2006

Tankevekkende. Og temmelig overbevisende.

(Dette er en kopi av en type kjedemail jeg har fått.Er vanligvis ikke spesielt begeistret for slike,men denne gjorde inntrykk og er en veldig viktig påminnelse i dagens hektiske samfunn…)

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

(Ja det er en viktig påminnelse,og man kjenner det stikker i samvittigheten.Men jeg tenker denne først og fremst bør være til de som jobber mer enn de bør.Til de som egentlig har mer enn nok. Denne skal ikke legge skyld på de som er nødt til å jobbe mye,som ikke har annet valg.Man skal være varsom her.Men i dagens Norge tror jeg det generelt er mange som fint kunne tatt seg mer tid.Tid til familie,venner og til verdifulle stunder.Karrierejag,konkurranseinnstinkt,overdreven materialisme og generell grådighet skygger for de gode verdiene.Vi trenger å stoppe opp og tenke oss om,hva er det egentlig som er viktig her?)

Det er ganske uvirkelig. Nå sitter jeg her, i den knøttlille ukrainske landsbyen Molotsjnoje, hvor det ikke er spor av turister, og hvor sommersesongen allerede noen uker har vært slutt. Jeg hadde aldri funnet frem hit, aldri tenkt på å dra hit, om det ikke var for min kone Olga Jurijevna, som nå ligger i sengen jeg sitter ved siden av. Og den eneste grunnen til at ikke jeg ligger der også, er at klokken bare er ni og for meg er det altfor tidlig å sovne.

For ett år siden sluttet høstferien min den sjette oktober. Jeg ankom den morgenen St. Petersburg med nattoget fra Moskva, og var på vei hjem fra min feriereise i det sydlige Russland fra Rostov na Don via Krasnodar til Sotsji. Jeg fikk spist frokost og en liten lunsj i St. Petersburg, før det var på tide å fly hjem via København. Under den flyreisen døde min far.

Det var en mandag. Jeg kom hjem i rimelig kveldstid, full av tanker om alt jeg skulle ordne. Jeg var på vei fra flybussen og hjem til Nordnes da min søster Tone ringte, i krampegråt, hun fortalte at far var død. Det var utrolig, det var ikke til å tro. Jeg hadde snakket med ham i løpet av ferien. Mobiltelefonen min ble stjålet i Rostov, og det var ham jeg snakket med for å få den stengt, og bestilt nytt Simkort. Ingenting var galt med ham. Døden kom fullstendig uventet. Hjertet stoppet uten at vi ungene hadde fått noe ordentlig varsel om at dette kunne skje.

Så var livet mitt helt forandret. Jeg reiste selvfølgelig direkte hjem med første ledige fly, og var hjemme i to uker. Det var helt forferdelig. Det gav ingen mening, det var så åpenbart for tidlig.

Tilbake i Bergen måtte livet mitt fortsette, eller begynne på ny, eller hvis det finnes en mellomting mellom de to. Det kunne aldri bli det samme. Og jeg hadde også en følelse av at det kunne aldri bli ordentlig igjen. Det var så mange ting jeg gjorde som gav mening før, men som ikke riktig gjorde det lenger. I mange ting var fars glede min viktigste motivasjon.

Og julen var julekoselig bare så godt vi kunne, ikke selvsagt og enkelt som vi gjorde det før. Det var så åpenbart at far manglet, og så opplagt at mor skulle hatt ham der. Mor fortalte om denne julen at de kanskje hadde kommet lenger i sorgarbeidet enn jeg, siden de hele tiden hadde levd midt opp i det, mens jeg på en måte hadde hatt et avbrudd i Bergen. Det er riktig, det kan godt være. For meg var i alle fall julegleden noe jeg måtte ville meg til denne gangen, og savnet av far noe jeg følte tungt og naturlig.

Så kom det nye året. Jeg fylte 35 år, alt tydet på et nytt år med det samme. Jeg skulle gjennomføre reisene mine, skrivingen min og tingene mine, gå mine turer, lese mine bøker, gjøre det jeg pleier. Jeg skulle nok holde det gående. Og resten av familien ville selvfølgelig også klare det. Tone og Trude har sine egne familier med mann og barn, de får naturlig andre ting å tenke på der, og finner der også mening. Tonje er på full fart fremover, med planer om å studere medisin i utlandet, hun kommer seg videre. Og mor klarer seg også, hun fortsetter rutinene hun og far hadde sammen, og gjør dem nå alene. Hun finner mening i sine ting, og henter opp nye ressurser i de tingene som far pleier å ordne, som for eksempel økonomi og alt slags byråkratisk papirarbeid. Vi kommer oss videre alle sammen. Men det er også helt opplagt at det var mye bedre før.

Januar og februar er for meg tung. Jeg er en lys sjel med et lyst sinn, jeg vil aldri bli ordentlig deprimert, og heller aldri ordentlig og varig ulykkelig. Men det var litt stusselig å tenke på at de tingene jeg drev med der, skulle bli fremtiden for meg. At det var dette livet skulle være. Jeg finner glede i hva jeg holder på med, og har det gøy, men det var litt vanskelig å insistere på at dette skulle være nok til å insistere på et godt liv under disse omstendighetene. Jeg kunne egentlig ikke det.

Og jeg reiser på ny til Kiev. Jeg har vært der mange ganger før, og kjenner på at disse reisene begynner å bli uttømt. Jeg var allerede første gang ved så godt som alle severdighetene, og jeg har spist ved alle restaurantene og tenkt det meste der. Denne gangen var det imidlertid slik at jeg hadde utsikter til å treffe folk. Mine ukrainske læremestere i russisk som jeg noenlunde ukentlig møttes med for å utveksle språk, russisk mot norsk, de hadde venninner de introduserte meg for. Det var også som alltid min kjære Irina, som var læreren min første gang jeg var i Kiev, og som jeg har møtt også hver gang siden jeg har vært i Kiev. Og det var et helt nytt bekjentskap.

Dette nye bekjentskapet drev en språkskole, der jeg skulle være eksotisk gjesteinnslag i engelsk. I begynnelsen var dette gjesteinnslaget jeg skulle være litt merkelig, for det dukket aldri opp noen studenter. Derimot var det riktig så interessant å være med direktøren eller hovedlæreren ved denne skolen, det var nesten mistenkelig interessant, for vi hadde så mye til felles at jeg tenkte hun nesten måtte bløffe.

Kort sagt så bløffet hun ikke. Jeg var sammen med henne da jeg reiste fra Kiev igjen. Og da jeg reiste ned igjen til Kiev på ny i Påsken, for første gang en påskeferie i utlandet og borte fra familien, da var jeg forlovet da jeg reiste igjen. I mai var jeg nede på ny, da for å ordne alle tingene til bryllupet i juni. Og i juni reiste jeg ned og giftet meg henne. Hele den nærmeste familien var til stede, pluss mine gode venner Ingrid og Pål.

I mellomtiden her hadde også min egen helse hanglet. Det er absolutt helt uvanlig, og noe jeg bare ikke kan forstå er mulig. Men da jeg begynte å bli sliten av å gå opp trapper tre etasjer, og opp Stolzekleiven ikke lenger ble en kamp mot klokken, men en kamp om i det hele tatt komme seg opp, da skjønte jeg at noe var galt. Mor og Tonje hadde da lenge vært bekymret, fars død var virkelig nok. Og også jeg måtte ta noen tanker om at egen helse ikke alltid er noe man selv kan bestemme. Jeg er 35 år, far døde når han var 60. Det er for meg 25 år til.

Alt dette foregikk samtidig. Og samtidig med det foregikk også alle de tingene som går for seg til vanlig, de små og store hverdagsproblemene, og alle hverdagsprosjektene mine. Det var et sant sammensurium. Det var en helt utrolig vår.

Så kom sommeren, med Olia og meg alene på Krim i ukevis. Det var ingen problemer. Det var bare velstand. Vi giftet oss lynfort, men foreløpig har den lille gamblingen bare slått ut til vår fordel. Jeg har alltid bestemt meg raskt – og helt og fullt – når jeg bestemmer meg, og hun bestemmer seg enda raskere enn jeg, og det med russiske hundre prosent.

Slik begynte altså høsten 2009 med meg som en gift mann, men uten far. Det var begge deler fullt og helt utenkelig i 2008, ingenting av det kunne jeg gjettet eller sett komme. Aldri noensinne har livet tatt slik en vending av ting som skjer utenfra, utenfor min kontroll. Og ikke innenfor min kontroll, heller, egentlig. Jeg regner forresten giftemålet utenfor min kontroll også, jeg hadde ingen kontroll på de kreftene der. At Olia dukket opp og var den hun var, er mye mer betydningsfullt i det som skjedde enn at jeg ville gifte meg med henne. Det gav seg selv.

Min søster Tone spurte meg en gang hva hvis far hadde vært i live i dette her, og noen ganger har jeg spurt meg selv det samme. Jeg er ikke av dem som bruker mye tid på slike spørsmål. Heller ikke har jeg mange tanker ”tenk om far hadde fått oppleve dette”. Det er for meg to helt forskjellige og atskilte ting. At far er død er forferdelig tungt og trist. Det er det fortsatt, jeg savner ham like mye som jeg gjorde før jeg traff Olia, og jeg har fortsatt lyst til å snakke med ham om de samme tingene, og ta våre slag backgammon. At jeg er gift med Olia er uvirkelig kjekt. Vi gjør mange ting sammen som jeg aldri kunne gjøre alene, og mange små ting jeg riktignok kunne gjøre, men som nå er kjekke, fordi de jeg gjør dem med henne. Med henne legger jeg meningsfulle planer for fremtiden. Og når jeg gjør noe som hun liker, blir det i seg selv meningsfullt.

Men det oppveier ikke tapet av far. I dag er det ett år siden han døde. Det er fortsatt tungt. Men jeg og alle andre vet at han aldri ville ønsket annet enn at vi fortsatt skal være glade til sinns og glede oss over livet. Og det vil vi i årene som kommer glede ham ved å greie!

Further and further back we go. This will cover the Wommack and Dyer Great Great Great Grandparents. Some of the information I’ve gotten from the Maryland Department of the Enoch Pratt Library here in Baltimore and some I’ve received from another Wommack family researcher (and long-lost distant cousin Tina). If you have any other information or find any discrepancies, please let me know.

George Ignatius Dyer + Elizabeth Amelia Unknown

George Ignatius Dyer

• born: 10 Jan 1814 Charles County, MD
• died: 20 Aug 1885 Lincoln County, MO
• parents: Theodore Dyer and Esther Henriett Gardiner

Elizabeth Amelia Unknown

• born: 16 Feb 1820 MD
• died: unknown date Lincoln County, MO
• parents: unknown

George Ignatius + Elizabeth Amelia’s Children

Dorothy Celeste Dyer

• born: 1843 MO
• died: unknown date and location
• married: Frederick R. Ensor

Mary Elise “Elza” Dyer*

George F. Dyer

• born: 22 Jan 1852 Millwood, Lincoln County, MO
• died: 1883 Lincoln County, MO
• married: Sarah E. Mattingly 1872 in St. Louis, MO

Sophia Ann Dyer

• born: 5 Aug 1854 Lincoln County, MO
• died: 3 Feb 1916 Millwood, Lincoln County, MO
• married: Athanasius Mudd 9 Feb 1873 in Millwood, Lincoln County, MO

Francis J. Dyer

• born: 1858 Lincoln County, MO
• died: unknown date and location
• married: Florence Ann Mudd 6 Sep 1881 in Millwood, Lincoln County, MO

Now I’m still working on digging up more information about this branch. I know that Sophis Ann Dyer had quite a few children and there is a great deal of information on her. However, the rest of the family is a little more difficult. Luckily, the Maryland Historical Society has documents concerning this lineage, so sooner or later I will get there, pay the membership fee, and go to town on all the files. Unfortunately for now, this will have to do. Now on to the Wommacks!

Richard Wommack + Elizabeth Harriet Hammonds

Richard “Captain Dick” Wommack

• born: 10 Jan 1804 Halifax County, VA
• died: 25 Mar 1880 Old Alexandria, Lincoln County, MO
• parents: Richard Wommack and Catherine Streetman
• buried: Sulpher Lick Cemetery in Lincoln County, MO
• other marriages: Cinthia Smiley 18 Aug 1825 in Lincoln County, MO; Mary Morris 1873

Elizabeth Harriet Hammonds

• born: 17 Dec 1809 Adair County, KY
• died: 6 Apr 1878 Lincoln County, MO
• parents: Thomas Hammonds and Mary Polly Park
• other marriages: James Gilmore

Richard + Elizabeth’s Children

Clarinda F. Wommack

• born: 20 Jul 1834 Lincoln County, MO
• died: 2 May 1869 Lincoln County, MO
• married: James Morris 1853 MO
• buried: Old Morris Cemetery, Lincoln County, MO

Deborah Jane Wommack

• born: 14 Aug 1836 Lincoln County, MO
• died: 25 Mar 1911 location unknown
• married: Samuel Clayton Motley II 4 Jan 1855 in Lincoln County, MO

Cary Ann Wommack

• born: 21 Mar 1838 Lincoln County, MO
• died: 9 Dec 1916 Lincoln County, MO
• married: Robert Israel Morris 11 Oct 1857 Lincoln County, MO; Hancock Trescott
• buried: Old Morris Cemetery in Lincoln County, MO

Paralee Wommack

• born: 13 Aug 1841 Lincoln County, MO
• died: 1887 location unknown
• married: Lafayette Verdier 20 Sep 1860 Lincoln County, MO; George A. Palmer 1880 Lincoln County, MO

Hart Benton Wommack*

Elizabeth Catherine Wommack

• born: 21 Sep 1847 Elseberry, Lincoln County, MO
• died: 13 May 1925 Elseberry, Lincoln County, MO
• married: Milton Tilden Motley 23 Nov 1864 Lincoln County, MO

Brice Hammond Wommack

• born: 4 Dec 1851 Lincoln County, MO
• died: 2 Apr 1925 Lincoln County, MO
• married: Hannah H. Clare 2 Oct 1873 Lincoln County, MO
• buried: Sulphur Lick Cemetery in Lincoln County, MO

I have more detailed information on all of these Wommacks as Tina sent me her 80 page word document with references to census reports and other clippings. From what she has given me, I’ve only included what is relevant to Captain Dick Wommack and Elizabeth Harriet Hammonds. Please contact me if you are looking for more details. Here is a clipping from the History of Lincoln County by the County Officers of 1888:

“Richard Wommack was born in Halifax County, Virginia, January 10, 1804, and departed this life at his residence in Lincoln County, March 25, 1880. he moved with his parents to Tennessee, where his father died, and from there moved with his mother o this county in October, 1823. He was married three times; first to Miss Cynthia Smiley; in 1831 to Mrs. Harriet Gilmore [Elizabeth Harriet Hammonds]; and in 1873 toMrs. Mary Morris; had 10 children. He held prominent positions in public affairs; was a liberal and public-spirited citizen, and lived an exemplary life. He held the office of assessor two terms, that of sheriff four terms, and that of representative in the Legislature four terms. Of him it can truthfully be said to all the world, with all the language can imply, ‘This was a man.’”

“The father (Richard Wommack) was born in Halifax County, Virginia in 1804, and when two years old was taken to Tennessee. In 1823 he came with his mother to Lincoln County, and two years later he married Miss Cynthia Smiley, who bore him three children. After her death he married, in 1831 Mrs. Elizabeth Gilmore, nee Hammond, and by her became the father of seven children, to sons and five daughters. She was a native of Kentucky butcame to this State in early womanhood, and had one child by a previous marriage. She died in her sixty-fifth year The father then chose for his third wife Mrs. Fanny [Mary] Morris. He was a man of superior ability, and one of influence in his county. He was chosen to represent Lincoln Countyin the Legislature during the following years: 1848, 1856, 1858, 1862 and 1866, served as sheriff four terms, and as assessor two terms. He died in his seventy-sixth year.”

Here is an excerpt from the Silex, MO index originally printed 9 Jan 1917 after the death of H.B. Wommack:

“Hart B. Wommack, M.D. of Millwood was the son of Richard and Elizabeth Hammonds Wommack. The mother of the deceased was the widow of James Gilmore, who died in 1830. He was the father of Judge John T. Gilmore, who died in 1898. Richard Wommack and Mrs. Gilmore were married in 1833.

“The parents of Mrs. Wommack, Thomas and Elizabeth Hammonds, came from Kentucky and first settled on the farm where Phillip Mudd now lives…At the age of seven years his father died. His mother and all the family except his brother William, came with his brother-in-law, Brice Wommack, to this county and settled on a farm near Elsberry.

“The first Mrs. Wommack died in 1830, leaving three girl children. His second wife died in 1873, age 63 years. To these two unions were born a family of 10 children-8 girls and two boys, all dead but three. The father had always been prominent in political affairs, was a liberal and public spirited citizen, was a Jeffersonian Democrat to the core, and openly advocated Jeffersonian principles–not so partisan as not to respect the opinions of others differing with him, consequently he had many warm personal friends in the diferent opposite political parties that sprang up during his time. After his death Judge Henry T. Mudd said to the writer: ‘Dick Wommack was the daddy of the Democratic party of Lincoln County.’…He was a member of the Old School Baptist Church, was well versed in the Bible and always ready to give scriptural authority for his belief. While having decided opinions in religious matters he was not intolerant to those having different ones, and for this reason he had the best of friends in the different religious denominations, not exceptig the Catholics, whose religious views were entirely at variance with his and with whom he lived and mingled the most of his life, whose respect and friendship he enjoyed to the day of his death. He believed in every man’s right to select his own church.”

This is from th Troy Herald Vol II, Troy, Lincoln County, MO 3 May 1876 titled “Recollections of Captain Richard Wommack”

“Capt. Richard Wommack was born in Halifax county, VA in 1804. When two years old his father went to Tennessee and settled near Nashville. in a few years he moved to Sumner County and shortly afterward to Smith County, where he died. Brice Hammack,ho had married the Captain’s sister and came to this county in 18020, and Jos. Sitto, whom came here in 1817, returned to TN in 1823 on a visit. They gave such flattering accounts other new country that the Captain and his brother Hiram were eager to go at once.

“It was some time before his mother could be persuaded to leave her hoe in TN for the wilderness. She finally consented and the party consisting of those named above and Brice Burroughs and Malcolm Smith, started on the 3rd of October 1823. They passed through Troy, MO on Sunday the 22nd of October 823, and camped at Levi Brown’s spring.

“Capt. Wommack settled on a tract now belonging to the heir of the late James F. Moore, built  cabin and cleared six acres of ground. he can identify the exact sot, but without a plat does not recollect which section it was on. More than likely it as in section three, possibly on the line of two, township fifty, range two west. Here he remained two years, and in 1826 he went over to the Stout settlement, near his father-in-law Mr Smiley, he having married his first wife August 18, 1825. Shortly afterward he returned to the forks of the Cuivre, built another cabin and cleared another six acres o ground just east of where he first settled.”

Here are excerpts from “History of Millwood and St. Alphonsus Parish”:

pg 8: “In November, 1841, a number of settlers from where Millwood was destined to be, stated to St. Louis with a caravan of wagons drawn by oxen, to market their farm products. These wagons were loaded with dressed chickens, tobacco, butter and other things….The sales of this expedition were so poor that some of the members had to borrow money to come home on…That same year the tax collector of this county, Capt. Richard Wommack, resigned from office because the times were so hard and money so scarce that he couldn’t collect the taxes.”

pg 11: “A famous painter named Maxwell was located in Millwood at the time of the building of Judge Mudd’s second store. He painted the counters of this store in various hues and colors and ornamented them with figures of Indians, cats and dogs. A beautiful sample of his skill was executed on the walls of a house built by Capt.Wommack, which was afterward destroyed by fire.”

pg 17-18: “The Old Log Church. After two years had elapsed and the number of families had increased to about twelve, the priest said to them: ‘Why don’t you build a chapel of your own at some convenient place where all can meet and worship together.’ Thoughthey had no capital to begin with, this suggestion appealed to them and they at once started the selection of a building site. This happened to be the little hill on which the graveyard is located, and was the cause of the graveyard being located there…As the church was to be built entirely with contributed labor, the men assembled from day to day in shifts, hauling the logs with oxen, hewing, notching, and placing them in position…Non-Catholics lent their aid and encouragement. The only money collected was one dollar, given by Captain Richard Wommack, a member of the Baptist faith. His descendants now number a large part of our congregation. In accepting this dollar, the settlers said that it looked to be about the size of a wagon wheel. It purchased all of the nails that were used in the construction of the building.”

A snipet from “With Porter In North Missouri” by Joseph A. Mudd, pg 396:

“Captain Richard Wommack, of Company G, Third Calvary, Missouri State Militia, resigned April 24, 1862. However disappointed were his friends that he chose the Union side, none ever questioned his sincerity of  his unselfish patriotism. Of all the public men in Lincoln County he was the most popular. He was a just and honorable man and to the day of his death was respected and esteemed by all good men. He was one of my best friends.”

Most of this information is from Tina, including the listing below detailing his military rank:

“Civil War Service Records
Union Army
3rd Missouri S.M. Calvalry
Company G
Rank Inducted: Captain
Rank Discharged: Captain”

Lastly, here is Captain Dick’s Obituary:

“Editors Free Press: Capt. Richard Wommack, one of our most respected citizens, who had perhaps been more closely identified, and taken a more active interest in the public welfare of Lincoln county for the last fifty years, than any other man that ever lived in our county, died on the 25th inst., in the seventy seventh year of his age. No man has been better known to the people of Lincoln county for the last half century, and done more universally respected, than Richard Wommack.

“He was born in Halifax county Virginia, January 10th, 1804, in 1806 went with his parents to Tennessee where his father died. He then came with his mother and family to this county Oct. 22nd 1823. He was married three times; in 1825 to Miss Cynthia Smiley, in 1831 to Mrs. Elizabeth Gilmore, and in 1874 to Mrs. Mary Morris who survives him; has had thirteen children, eight of whom are still living, all are married and constitute a highly respectable portion of our community, to mourn the loss of a valued and much beloved husband, father and friend.

“Capt. Wommack was twice elected to the office of assessor, four times to the sheriff, and four times to the legislature, as well as appointed to many other minor public trusts, and in all of these important and varied positions in which the people place him, they had an abiding continence in his judgment, honesty, and ability, and were neither deceived, or disappointed in the faithful discharge of the important trusts committed to his management and care.

“Though knowing it was human to err, in his acute judgment of men and things, he was scarcely ever found in the wrong. It may, indeed, be truly said, that better of any of our honored citizens have gone before us, who have played so conspicuous a part among us, or whose memory deserves a more kindly and respectful consideration from the people of Lincoln county than that of Mr. Richard Wommack.

“Through life he was a firm and consistent member of the baptist church, and died full of resignation and hope of a happy eternity, making it one of the last acts of his life, while his strength would admit of it, so read chapters from the bible. Particularly on the afflictions of Job; bearing his own afflictions with Christian resignation, and edification to his children and others around him. It was the melancholy, pleasure of the writer of this little sketch of the life of a good man, to see and converse with him only a few days before his death, witness his complete resignation and bid a final and last farewell to this valued friend.”

I have a line illustration of Captain Dick that Tina sent me, if anyone is interested. As is the usual rule on my posts, anyone who has a (*) next to their name, you can find more information on in another post specifically Level 5: Great Great Grandparents Wommack.

Dagfinn Høybråten sa i partilederdebatten valgnatten følgende:

-Vi vil være litt mindre opptatt av de store kompromissene, og mer opptatt av å markere egne verdisaker som menneskeverd, fattigdomspolitikk etc.

Veien til vekst for KrF er altså en sterkere og tydeligere, men helhetlig verdiprofil. KrF må kort sagt vise at de er partiet for flere enn kjernetroppene. Slik kan de igjen bli det dominerende partiet i norsk sentrum. Dagens blokkdeling fører til en polarisering som FrP og Ap nyter godt av. For de av oss som mener at enkeltmenneskets frihet er fellesskapets ansvar må ha et nytt sterkt sentrum. Jeg ønsker Høybråten lykke til med å gjenreise partiet og skape grobunn for en sterk innovativ kultur i partiet fremover:

- Vi kommer til å stå på den sentrumskursen som landsmøtet har valgt. Vi må gjenreise sentrumsalternativet i norsk politikk. Norsk politikk må ha rom for et kraftfullt sentrum, sa Høybråten helt korrekt i nattens partilederdebatt.

Les resten av mitt innlegg på verdidebatt.no og diskuter KrFs rolle der.

Ellers:
- Det rødgrønne flertallet fortsetter
- Drømmen om det lille ekstra gikk i grus. KrF har kurs mot historisk bunn
- Høybråten: Ikke sint, bare veldig, veldig skuffet
- Sponheim har sviktet
- De rødgrønne har sikret seieren

Ap-politiker Truls Wickholm burde ikke latt seg presse til å beklage. Selvsagt er Frp et rasistisk parti.

Se saken om Frps påståtte rasisme her, hos NRK.

Endelig, tenkte jeg, våger en politiker å “si det som det er”, som det heter: Fremskrittspartiet bidrar til å spre rasisme og fremmedfrykt. Partiet er dessuten tettere befolket av drittsekker enn andre partier.

Ja. Det er absolutt mitt inntrykk også.

Klart partiet gjennom sitt fullstendig ensidige fokus på det negative ved et pluralistisk migrasjonssamfunn, bidrar til å legitimere rasistiske holdninger. De vet det, og spiller bevisst på det.

Når hørte du en Frp-er si noe positivt, oppmuntrende eller hyggelig om et innvandret menneske?

Partiet hevder at det bygger på et grunnprinsipp om at alle mennesker er individer som skal møtes som sådan, uten å bli behandlet som grupper.

Men hvorfor oppheves dette prinsippet så fort det er snakk om ikke-vestlige innvandrere, flyktninger og asylsøkere? Da forsvinner ethvert individfokus.

I det øyeblikket man opererer med en standard for etniske nordmenn og en annen – lavere – for andre, ikke-hvite, har man tatt skrittet over i rasismen.

Wickholm skulle aldri beklaget. Han var befriende ærlig.

Er penger virkelig alt? Går det ikke ann å tro på andre verdier en fortjeneste og belønning? Er det slik at vi må oppføre oss som dyr, som får mat om de gir labb? Kapitalisme, er å tro på et system som bygger på privateid kapital. At noen stolt påpeker at de er kapitalist, gjør meg faktisk litt kvalm. Det får meg med en gang til å tenke på egoisme, kortsiktig tankegang, og uansvarlighet. Kapitalisme betyr i korte trekk å overføre verdier, fra en stat som er eid av alle. Til firmaer, som er eid av få. Mange tror kanskje at det er slik at staten kontrollerer firmaene og deres virksomhet. At de bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser og generelt bidrar positivt til samfunnet. Dette er vel og riktig, i Norge. Der vi har et godt system og et godt regelverk som hindrer firmaer i å bli for mektige. Men hvis vi retter blikket vårt mot andre siden av dammen, finner vi et helt annet system. USA har i alle år trodd på at markedet trives best med frie tøyler. Og det er helt riktig, markedet trives best med frie tøyler. Men vil samfunnet tjene på et marked med frie tøyler? Nei! USA er vel hjemmet til de fleste store internasjonale selskapene, Mc Donalds, Starbucks, Hard Rock Cafe, Apple, Microsoft, osv. Og USA setter sin lit i å beskytte disse selskapene, fordi det er i USA sin interesse at selskapene går bra. De bidrar jo faktisk litt over skatteseddelen tross alt. Jeg vil påstå at kapitalismen er skyld i hva som skjedde 11. september 2001. Jeg tror mange i midtøsten hadde sett seg lei på at kapitalistiske krefter føyet over alt som var etablert av kultur og normer for kun å få profitt. Her er Saudi Arabia et godt eksempel. Saudi Arabia er det landet i verden som produserer mest olje. Det er et av verdens minst demokratiske land. Landet er på toppen når det kommer til antall henrettelser per år.  Homofili er strengt forbudt. Kvinner får ikke lov å kjøre bil, og er heller ikke hva man kan anse som frie individer. Hvis det er slik at USA tror på motsettingen av noen av disse tingene. Hvorfor bidrar da USA med en egen livvaktstyrke til Kongen i Saudi Arabia? Og spytter inn milliarder i opprettholdelsen av det Saudi Arabiske diktaturet? Hvis dere tror at USA dro til Afghanistan eller Irak for å avskaffe diktaturer eller sinnsyke styresett, bør dere tro om igjen. USA er selv med på å støtte ett, om ikke flere. Er dette fordi USA tror på demokrati og individets rettigheter eller er det fordi de tror på penger? Det er selvsagt fordi de tror på penger. Jeg vil påstå at penger i seg selv har en ødeleggende verdi. Fordi enkeltindivider fort kan forvalte disse feil. Da sikter jeg først og fremst til spillegalskap. Og ikke glem at noen faktisk tjener penger på de som er spillegale. Poenget her er at kapitalisme, er måten å gå for og tjene penger på andres ulykke. Fordi om vi skal ha vinnere, må det også være tapere.

Jeg  tror på et system der penger ikke er fokuset. Der det ikke snakkes om hvor mye penger man tjener. Hvor mye penger man skatter. Om naboen har finere bil enn deg. Der det ikke brukes tid på å søke gjennom skattelister. Men der det brukes tid på å sørge for det beste for alle og enkeltindividet. Jeg snakker ikke om kommunisme, for jeg tror ikke at kommunisme i seg selv vil fungere, så lenge det ikke innføres på verdensbasis. Men hadde det ikke vært bedre om folk hadde applaudert deg fordi du jobbet frivillig for en god sak i helgene, enn om de applauderte deg fordi du hadde en fin bil. Man må huske på at bilen ruster, det gjør ikke omsorg eller engasjement.

Klasseskiller og materielt fokus fører kun til misunnelse og ulykke. Det gjør at noen lykkes, mens de aller fleste ser på lykken fra sin ulykke.

Hvis man vil vise at man ikke er et dyr, som oppfører seg etter belønning. Oppfordrer jeg alle til å gjøre noe radikalt dersom de vinner i lotto. Gi vekk halvparten, eller mer om ønskelig. Fordi det å tro på en sak er viktigere enn å tro på suksess, som aldri kommer.

Og du strever ikke mer etter å ordne dine terminer etter prioritet, men setter terminer for dine prioriteter. Du har rett, da det lønner seg. Du kan vinne en mengde livstid og livskvalitet, hvis du bringer en sunn og saliggjørende balanse inn i hverdagen din. Men: Hvor skal du starte?

Se boken “Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Det kokte over for Teo & Tao da han ble konfrontert med den kyniske og systematiske graderingen av mennesker og familier som “Nordisk nettverk for ekteskapet” står for.

Du finner de detaljene du trenger i forrige bloggpost.

Etter Jan Harsems argumentasjon, hvor han framstiller enkelte familietyper som mer høyverdige enn andre, svartnet det for meg.

Jeg ba Harsem dra et visst sted. Og jeg kalte ham ting som jeg mener stemmer godt overens med hva jeg tenker om ideologien hans, dog uten den akademiske kjøligheten som normalt kalles saklighet.

Jeg vet at han har lest det. Og at han ble sur. Jeg vet at han har vist det til kompisene sine, for de har reagert, de også. Det får holde. Den slags skriftlige muntligheter trenger ikke arkiveres, verken for hans del eller for min. Derfor er det borte nå.

Hvorfor reagerte jeg så kraftig og følelsesmessig? Jo, fordi den teoretiske rangeringen av “idealer”, i virkeligheten er en rangering av liv som faktisk leves.

En rangering av familier, av foreldre, av barn, av samliv, av mennesker.

Når den biologiske foreldrerelasjonen rangeres som mer høyverdig enn den som “bare” er sosial, er ikke dette teori, i hvert fall ikke for oss som berøres av den slags tenkning.

Og jeg berøres – fordi jeg inngår i en familie hvor vi “bare” har “sekundære”, sosiale bånd å skilte med når vi skal konstituere oss selv. Dette er ikke bra nok for Harsem og nettverket hans. Antakelig er det ikke bra nok for guden hans heller.

Det vil si, det er antakelig “bra nok”, dersom idealet av en eller annen grunn ikke lar seg realisere. Men Harsem går altså ikke med på at slike familiekonstellasjoner er fullverdige og likeverdige.

Jeg forstår ikke behovet for å rangere familier på denne måten. Familier finnes, i utallige fasonger. Hvorfor ser noen som sin oppgave å rangere former for familier, foreldreskap og samliv? Hvorfor tar man ikke utgangspunkt i at mennesker lever likeverdige liv selv om de er forskjellige?

Min kraftige følelsesmessige reaksjon henter energi fra det faktum at jeg berøres personlig. Jeg håper jeg hadde vært i stand til å reagere like kraftig på uretten selv om den ikke hadde rammet meg selv.

verdens mysterier.
jeg tenker på hva som kommer etter døden, jeg tenker på tanker; å tenke er ingen kunst. det er et mysterium.

jeg tenker ut av dimensjoner, verdensrommet, galakser, svarte hull og fremmede vesener. er det noen der ute som speiler seg i oss ? er det en verden identisk med denne ? vår verden ?
den er ikke vår, den er verdensrommets ! vi får leve her i et paradis av natur og undre, og hva gjør vi ? vi forurenser, sløser bort, krever våre territorier. vi eier alt land. vi tar for oss og invaderer alt som er ledig. fyller hver jordflekk med flere av oss. noen av oss lever til og med i den tro at de er bedre og setter seg selv høyere enn andre. de som ikke eier like mye av verdi, er heller ikke like mye verdt. like mye verdt som oss.

det er ikke så mye jeg kan gjøre, men jeg gir free rice og ber for de sjeler som ikke har vært like heldige, ikke har blitt til i verdens tryggeste land. jeg ber for de som ikke har vært så heldige å bli født med et instinkt til å bry seg og en trang til å ta vare på og hjelpe de som har det vondt, selv om de bor på et annet kontinent.
jeg ber med et håp om at vi ikke er de eneste i universet, at det er noen der ute som speiler seg i oss. identiske men likevel individuelle. akkurat som oss.

jeg ber, men jeg får aldri bedt nok. jeg ber i den tro at det er noen eller noe som hører mine tanker og kan ta imot de bønner jeg har så mange av, og ta de til seg av ren interesse for mine behov om å vise interesse for andre og lide med de. jeg ber om kunnskap.

når jeg har det vondt skriker jeg til dem. spør hvordan de kan se meg lide, la meg lide. jeg spør i sorgens navn.
når jeg har det godt smiler jeg til dem. takker for evnen til å nyte, til å føle klærlighet, glede og godhet. takker i kjærlighetens navn, for kjærligheten er livets sol.
når jeg føler misunnelse skriker jeg til dem, spør hvorfor de lar meg dyrke slike synder. jeg spør i sorgens navn, for misunnelse og hat er begge sorger som skygger for livets sol.

når jeg skriver, skriver jeg med tankene, følelsene, instinktene. jeg skriver for å tømme meg.
jeg skriver ikke alltid bare for å skrive, men også for å dele.
jeg skriver ene og alene for meg selv, men jeg lar verden få et sniktitt inn i hodet mitt.
når alt kommer til alt, skriver jeg egentlig bare når jeg føler for å fryse tankene.

- ipedersen

Nå er klimatrusselen definert som en religion. Av den grunn trenger vi ikke bry oss om den. Sier… guess who!

Jo, det er Finn Jarle Sæle, i lederartikkelen til Norge IDAGs nettutgave.

Det oppsiktsvekkende med dette er ikke bare hvordan kristne på ytterste høyre driter i miljøspørsmål. Mest fantastisk er begrunnelsen, nemlig at “teorien om menneskeskapt oppvarming (er) uvitenskapelig. Det er en tro”.

Ja, når noe presenteres som en tro, trenger vi virkelig ikke å ta det på alvor.

August is that awkward month where all the fashion magazines are talking about the hot fall trends and all the stores are starting to put our their fall merchandise, but the hot wilmington summer still blazes on.  The best way to approach this dilemma is to start shopping for pieces that you can wear now and also in October when it finally starts to cool down!  Here are some suggestions:

1. Baggy Tunic

Try this Blue Tassel Collection Tunic from Lula Balou $148

or this DEPT Printed Tunic from Sonny B. was $64, now $38

Wear it now with cute little sandals and a hobo bag.

Wear it later layered with a blazer, tights or leggings and boots.

2. Boyfriend Button-Up

This Fresh Karma Button-Up from Lula Balou is perfect! It also ties in the back to give a little more shape. $88

Wear it now in place of a jacket over a simple tank and shorts.

Wear it later with a crisp blazer tucked into pleated or harem pants.

3. Maxi Dress

This Mitto Flowered Maxi Dress from Island Passage is beautiful. $58

I love the pattern on thisVeronica M Maxi Dress from Lula Balou. $118

Wear it now as is!

Wear it later with a cropped long sleeve T over top (It can secretly double as a skirt!)

4. Long Tank or Vest

Love this long Ya Vest from Sole Searching.  It can amp up any outfit! $45

Wear it now over a cami and shorts.

Wear it later over a plain long sleeved shirt and jeans.

This Velvet Green Tank from Island passage looks a little awkward on the hanger but has a great drapey fit and a plunging back (looove) $77

Wear it now with cute little shorts to show off your tanned back!

Wear it later with an open cardigan and loose pants with a skinny belt to cinch the waist.

5. Jumper

This won’t work with all jumpers, but with the perfect fit, you can just add tights and a jacket later on!

Try this Haven Patterned Jumper from Island Passage. $124 (I will buy it if you don’t)

Wear it now as is if your feeling scandalous, or with a cami underneath.

Wear it later with tights and a long sleeved shirt that mimicks the neckline or with a blazer.

6. The New “LBD”

Wilmingtonians love their colors and patterns, so what a perfect place to re-invent the “Little Black Dress” as the “Little Bright Dress.”  The key is to find a structured dress in a bright or saturated color.  Its much more exciting and, with these layering techniques, can be worn almost year-round.

Try this Donna Morgan Pink Dress from Lula Balou. $168

Or this Gourmet Wear Yellow Dress with Flowers also from Lula Balou. $68

If your looking for something a little muted, but with just the same wow factor, try this BB Dakota Tube Dress from Island Passage. $55

Wear it now as is!

Wear it later under an oxford and roomy sweater or use a blazer to cover a dress with little coverage, and just add tights!

7. Sleeveless Blouse

Love the zipper and bowtie on this Kersh tank from Lula Balou. $48

or try this Trinity Patterned Tank from Sonnny B. was $62, now $56

Wear it now with shorts/skirt.

Wear it later with a long sleeved shirt or turtleneck of the same color, or cover up with a cardigan made with heavier fabric.

8. White Denim

With such a beachy climate and culture, the rule of “no white after labor day,” just doesn’t fly here.  Get your own pair of Blank NYC skinny jeans from Sonny B. $78

Wear it now with your favorite flirty, flowery blouse.

Wear it later with muted tops and accessories (navy, gray, or champagne) or with metallics.

9. Cropped Jacket

I saw this idea in a magazine and kind of fell in love with it.

First step, grab a cropped jacket, like this Tulle Collarless Gray Blazer from Island Passage. $80

Wear it now over a sheath or bustier dress with little coverage.

Wear it later by layering a fur vest over it with pants! (how fun, right?)

10. Classic White Blouse

I found a couple great examples of the classic white blouse with a little umph.

Feel romantic in this Parameter White Blouse from Lula Balou. $98 (the light-weight material is perfect)

Get Glam with this C. Luce White Shirt with a big ol’ tie also from Lula Balou. $48

Wear it now tucked into tailored shorts or with a high-waisted skirt.

Wear it later with shorts and tights, or with pants, or with a skirt and tights…..basically anything.

11. Peep-Toe Platforms

Get excited because it is now okay to wear (certain) open toe shoes with tights! That means practically year-round fabulousness! Here are a few examples:

Me Too “Daily 6″ Tan Platforms from Sole Searching. $99

Cindy Says “Solstice” Blue Suede Platform with awesome bling heel from Sole Searching. $95

Nine West “Kentaro” Gladiator Heel from Sole Searching. $89

Wear it now as is.

Wear it later with tights, and I don’t mean just solid tights, fun patterns are okay, too!

–

The best thing to do when trying to pick out transitional pieces is to ask yourself a few questions….”Can I layer this with a long sleeve shirt, turtleneck, cardigan, jacket….?”  “Can I wear this with leggings or tights?” Even clothes with bright patterns or colors can work if you match them with other muted pieces and accessories.  You can do it!

–

One other thing that is transitional from season to season is jewelry!  I’m loving geometric shapes and Art Deco-esque pieces right now.

This necklace from Island Passage is great! $18

Try these Verdier Earrings from Lula Balou $32

or these Turquoise and Pearl Earrings from Ziabird. $48

And nothing says “I’m fabulous and you should probably know me,” more than this Rings Eclectic by Melanie Lynn Ring from Sole Searching. $95

With everyone seemingly to be on a tight budget these days, these are some great options to maximize the utility of your clothes and money!

Et trøndersk og flerkulturelt fotballag er utvist fra Norway Cup på grunn av sin <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565212″>aggressive opptreden. Og påstandene om dette lagets opptreden skyldes at de er innvandrere starter raskt. En debattant skriver f.eks. at “Nå er det faen meg nok, få ut svartingene!!!!”. Med jevne mellomrom skriver også norske aviser om norske fotballpøbler, men ingen debattanter skriver om “Når er det faen meg nok, stopp disse hvitingene!!!”

Denne saken får meg til å tenke på en historie for et års tid siden. Adresseavisen slår opp en hendelse hvor en bussjåfør nekter en lesbisk dame adgang til bussen på en høylytt og særdeles uhøflig måte som store deler av bussen overhører. På Adressas nettdebatt, hvor forøvrig ordet “idiot” ser ut til å være det mest brukte, reagerer leserne raskt og sterkt. Innholdet av mange innlegg er omtrent slik: “Vi kan ikke akseptere en slik intoleranse. Dette er et utslag av norsk innvandringspolitikk. Innvandrerne har ikke lært seg norske verdier og derfor diskriminerer man folk med en annen seksuell legning på en slik forkastelig måte.”

Adresseavisen hadde ikke skrevet et ord om sjåførens etnisitet, men mange av debattantene gikk uten videre ut fra at dette måtte være en innvandrer og gikk dermed løs på innvandrernes mangel på toleranse for annerledes mennesker. Så viste det seg etterhvert at sjåføren i høyeste grad var en “hvit nordmann”. Det var altså debattantene som var intolerante og som ikke hadde lørt seg de “norske verdiene”.

Hva lærer historien oss? Kanskje først og fremst at man ikke skal være forutinntatt og at man ikke skal dømme og behandle noen ut fra deres etniske bakgrunn. Det er et faktum at innvandrere er overrepresentert blant de som utøver vold og annen kriminalitet, på samme måte som menn begår mye mer kriminalitet enn kvinner og yngre er mer kriminelle enn eldre. Det er vel heller ikke så unaturlig at gutter som har levd opp i et land med krig og traumatiske opplevelser preges og påvirkes av det. Når unge somaliske menn fra et område som har vært i krig i flere tiår opptrer aggressivt i en konkret situasjon skyldes det da at de er somaliere, at de er menn, at de er unge eller at de har en lang krigsbakgrunn? Jeg vil tro at etnisiteten er det som har minst betydning for denne aggressiviteten, men i debatten får det mest fokus.

Vi må ta vare på norske verdier, den kristne kulturarven. Det betyr null aksept for aggressivitet, voldelig opptreden og juks. Det betyr også null aksept for intoleranse. Norge har gjennom alle tider hatt en jevn strøm av innflyttere, besøkende og kulturell påvirkning fra den store verden. Den forrige storhetstiden i Trondheim var en periode på 1700-tallet med stor innflytting av kreative innflyttere med stort pågangsmot. Også i vikingetiden hadde Norge stor kontakt med utenverdenen, og dette førte til en sterk utvikling av landet. I dag står vi overfor en ny periode med store menneskestrømmer over landegrensene. Det gir enorme muligheter for landet vårt. Vi bør lære av og benytte oss av all den kunnskap , kompetanse og ressurser som innvandrerne gir oss, men vi må også stille krav og sette grenser. Kanskje har en misforstått snillisme svekket våre verdier og bidratt til et moralsk forfall blant etniske nordmenn som også er videreformidlet til noen av de som kommer til landet vårt. Skal vi snu denne situasjonen bør vi kanskje først se på våre egne holdninger.

En bekjent av meg har bestemt seg for å bli Norges nye statsminister. Han har ingen politisk erfaring, men er likevel sikker på at han snart vil kunne vinke til kongen fra stortingets vinduer. Min venn Bjørn mener nemlig han har knekket koden, han kaller det ”personlig merkevarebygging”. Jeg kaller det galskap med stor sannsynlighet for suksess!

Har du noen gang lurt på hvordan skuespillere havner på førstesiden av avisene? Hvordan totalt ukjente musikere får oppslag i Se & Hør eller på nasjonal TV. I følge Bjørns teorier så er det fordi de har forstått personlig merkevarebygging. Selv uten et sterkt politisk parti i ryggen har han derfor startet sin vei mot en plass blant Norges mektigste.

Bjørn er ikke som oss andre! Mens andre jeg kjenner bruker helgene med familien eller venner så finner Bjørn det mest naturlig å bruke helgene til å skrive taler til sine fremtidige opptredener som politikker. Det er en tynn linje mellom geni og idioti! Bjørn beveger seg som regel i grenseland!

Inspirert av ”i did not have sex with that woman” talen til Clinton fyrer han løs kanonserier med argumenter som ville gitt det etablerte politikker Norge mental blåveis, og minne for livet.

Bjørn er ikke alene om å ville skape en tsunami av et politisk parti.. Hans beste venn Roar er ikke stort bedre. Kompisen har nemlig påtatt seg jobben med å styre Bjørns elektroniske nettverksbygging på facebook, myspace og twitter. Sammen skal de erobre verden gjennom et merkevareorientert og kommersielt utformet politisk parti. De jobber sammen under mottoet ”det kommer alltid en ny bølge”.

Som tidligere kommunikasjonsrådgivere vet de begge hvilke knapper de skal trykke på for å bli interessante for massen av norske journalister. Deres første Youtube video har nærmee 200.000 visninger og det skyldes ikke bare at det vises bølge surfing mellom de politiske budskapene. Bjørn har nemlig øye for detaljer og hans Colgate hvite smil er å finne hele 23 ganger i det korte klippet.

De kaller det ”Bjørn i alle kanaler”. Andre kaller det kanskje overfladisk og meningsløst, eller en orgie i selvfølgeligheter. Uansett er det vanskelig å sloss mot et krav om gratis Internett til alle i skolepliktig alder. For enkelt sier du? Banalt? Kanskje det men i det digitale samfunnet er alt lov. Det viser ikke minst
inntoget til det svenske Piratpartiet i EU parlamentet.

Bølgen de surfer er digital, og har guttene litt flaks vil de surfe rett inn på Stortinget med Telenors statlige bredbånd som fremste bidragsyter.

I så fall er det en bragd av de sjeldne! Bragder skal man hylle, og helter skal man dyrke. Selv om Gro sier det er typisk norsk å være god, så er det ikke typisk norsk å dyrke de gode!

Nedenfor ser du oppskriften til gutta for å lage et personlig brand.

1. Sett deg et mål.
2. Skap en visjon og misjon
3. Gjør en SWOT analyse (styrker, svakheter, muligheter, trusler)
4. Definer hvilke verdier som kjennetegner deg
5. Definer hvilke egenskaper du vil dyrke 
6. Definer din strategi for å nå målet (think big)
7. Sett aktivitetene for hvordan du skal komme ditt
8. The sky is the limit

Min visjon har de siste årene vært å gjøre forretningsinformasjon og økonomiske analyser mer sexy! På veien har jeg møtt mange skeptikere som mener det jeg driver med blir for platt eller enkelt. Til disse bruker jeg si at selv om det er lettere å slakte andres drømmer enn å følge sin egne så er det å følge drømmene sine lagt mer tilfredstillende.

Resultatene har også bevist at det jeg driver med funker! I unge Kleivens hode er det nemlig bedre å være en pakke Pringles enn en potet plukket rett fra jordet!

Lykke til!

Kleiven Jr

Juli 2009