The whole water bottle issue is a hard one, you know?

First, there were plastic bottles, of various kinds. There were cheap ones, like Aquafina and Dasani, and there were more expensive Nalgene bottles.

Then, there was all that press about number 7 plastic leeching BPA into the water contained in the plastic bottles. I’d always bought the cheap Dasani bottles and reused them with tap water until I lost them, which could be months or days. They heated up in the sun and smashed against things, all the while leeching chemicals into my water and slowly decomposing.

In addition to human health, there’s that ever-expanding garbage patch in the ocean, almost exclusively comprised of plastic. Bottle waste is a huge problem for the planet – I remember seeing crumbling rooms with no ceilings in Guadalajara, Mexico full of plastic bottles.

So SIGG stepped in with its magical Nalgene replacement bottles. SIGGs seem to be made out of some kind of metal, and they promised us that they didn’t use BPA plastic in their product.

But then it turns out that they used to use BPA plastic lining on the inside of the bottles, and they stopped recently. Environmentally-minded folks pooed a brick, and SIGG offered to take back their old bottles and supply everyone with their new, BPA-free bottles.

What to do about all of this? A couple months ago, I switched to glass. I bought a Kombucha drink in a glass bottle, which has a bomb-proof lid because Kombucha can be powerfully carbonated. That thing has been great, except that the lid has begun to mold. It consists of the outer plastic, plus a soft inner lining of plastic that’s glued to the harder plastic top, making it impossible for me to clean the mold out. Bummer.

Today I bought a new glass bottle, a VOSS bottle of Artesian Water from Norway (what’s the carbon footprint of shipping water from Norway to Portland, OR? Damn it, I was going for price. The Norway water costs $2. Plus it’s so cool looking). It presumably will have the same lid problem. BUT – Laura said she’s going to keep an eye on the recycle bins at Whole Foods, and supply me with a new Kombucha bottle lid if one turns up. If I can get a new lid by the time this VOSS cap molds, I can switch back to the Kombucha bottle!

Boy, this sure does take some thinkin’. It ain’t easy to reduce your consumption, and that’s the truth.

11: På gamlehjemmet får alle mennene 1,5 Viagra om dagen. En halv om morgenen for ikke å pisse på tøflene. En hel om kvelden for ikke å rulle ut av senga.

12: Du er anmeldt til dyrevernet da det er kommet inn melding om at du sitter på musa di. Husk at alle dyr har krav på luft og regelmessig mosjon…

13: The Wong family gets a new son, but the baby looks AFRICAN. The nurse asks Mr. Wong what to call the baby. He answers: “I think we’ll call him Sum Thing Wong”!

14: Det var en gang pikk og pakk gikk en tur på isen, så datt pikk gjennom isen. Da kom pakk hjem med en stiv pikk!

15: Paret som hadde het elskov i et stabbur på Voss. Plutselig hørte han knaselyder. ”Hva skjer”? Spurte han. ”Nei, detta var så godt at eg berre måtte ha flatbrød tel” sa jenta…

16: To sædceller snakker sammen: ”Er det langt igjen til eggstokkene”? ”Ja, vi passerte akkurat mandlene”…

17:Gubben som bare hadde en tann stod bak en pike på 14 år. “Du har vel ikke så mye hår på musa du vel”? sa han. ”Å, det rekker vel til en tannbørste til deg”, sa hun.

18: Hva er likheten mellom et tog og et samleie? Det er lett å hoppe på når det står, men vanskelig å hoppe av når det går…

19: Glorifisering = nyssgjerrig gynekolog (glor-i-fisering). Dopapir = rusa småfisk (dopa pir) Muslim = arabisk prevensjon (mus-lim) Modifisering = uredd endetarm.

20: Lille Per ser sin storesøster komme ut av dusjen. Etter å ha gransket henne nøye sier han: ”Pøh! Det er bare tøv det dem sier om at du har fått deg kuk”!

…, die sich die alte OB da einfängt von ihrem Gesamtschulnachfolger. Der will “mehr Demokratie wagen”, wie WB damals. Gute Idee.

Wurde auch Zeit, oder? Die teils recht unbeherrschte, herrische Dame hat ja jede Menge Bastanummern abgezogen und – ganz sie selbst – kaum Debatten zugelassen. Geschweige denn zugehört. Jetzt haben wir nen Twitterer, und noch einen dazu, der nicht nur eindimensional kommuniziert - jedenfalls noch.

Weh Weh Weh, Liebe zu Bonn.de

Dass die Bonner Medien ausgesprochen unkritisch sind, was alles Offizielle angeht – vor allem gegenüber Stadtoberhäuptern -, das ist allseits bekannt. Und einigermaßen furchtbar. Dass aber selbst die parlamentarische Opposition nicht mal kurz diese Ohrfeigen von Nimptsch an die alte OB auffreift: Das zeigt sie ganze Konturlosigkeit der Christdemokraten in dieser Stadt.

Die CDU grinst durch ihren Chef Voss aus der Homepage, aus reiner “Liebe zu Bonn”. Weiß gar nicht, wie er es erklären soll, dass er hauptverantwortlich ist, dass Stephan Eisel den Wahlkreis nicht holen konnte. Was kann man von dieser Partei in dieser Stadt für diese Legislatur wohl erwarten?

Kunne du tenke deg å stå på ski i Hemsedal og Trysil denne vinteren, kan et felles heiskort for de to bakkene være et alternativ. Foto: SkiStar

Norske vintersportsteder som ligger nær hverandre har hatt en lei tendens til å slåss om kundene, i stedet for å samarbeide innenfor én region mot andre regioner i landet.

Men, sakte men sikkert har dette endret seg. Stadig flere skianlegg går sammen om salg av felles heiskort i samme nedslagsområde, og det er fordi kundene etterspør produktet eierne av skianleggseierene innser at lokalt samarbeid er bedre enn å slite hverandre ut med et dårligere produkt.

Et helt nytt produkt er et skikort som varer i 12 måneder. Ja, du leser riktig. Fire alpinanlegg i Hordaland tilbyr snøaktiviteter hele året, og nå også et helårs heiskort.

Vintersportstedene Voss Resort, Røldal Skisenter, Voss Fjellandsby Myrkedalen og Folgefonn Sommarskisenter er de fire samarbeidende skisentrene. Dessverre får ikke alle kjøpe skikortet som koster 5500 kroner for en voksen. Man må søke ettersom det er er begrenset antall kort lagt ut for salg.

Hemsedal og Trysil har ingen begrensninger for salg av felles heiskort. Nå ligger ikke disse to destinasjonene i nær rekkevidde, men begge eies av SkiStar og har dermed andre muligheter enn anlegg med forskjellige eiere.

For årets vintersesong kan du bruke ett kort som dekker 113 bakker og 55 heiser i de to skikommunene.

- Etter at vi begynte å kommunisere med gjestene våre på nettet fanget vi opp tips og ønsker fra de som besøker skibakkene våre. Det nye heiskortet er et direkte resultat av en slik kommunikasjon med gjestene, sier markedssjef Sondre Amdahl i Trysilfjellet Alpin i en pressemelding.

Også i Oppdal samarbeider man om salg av skikort, og i 2003 fikk bygda dispensasjon fra Konkurransetilsynet for nettopp dette. Før den tid, var ikke samarbeid om skikortsalg øverst på agendaen.

I Telemark samarbeides det, Hafjell og Kvitefjell samarbeider, og i fjor gikk fem anlegg i Nordfjord og Sunnmøre sammen om felles heiskort.

Ved at destinasjoner som er geografisk forbundet kan samarbeide om pris og produkt, og ikke bare markedsføring, forsterkes konkurransen mellom de større skistedene. Det kan et lite skisenter normalt ha lite å stille opp med alene.

Jeg er syk. Ikke så veldig, men en liten smule. Jeg kommer antakelig til å føle meg frisk i morra, og det er fint å tenke på.

Det har jo skjedd en del siden sist. For eksempel at jeg har vært på tur med kollektivet. Det var jo kos som forventa, selv om bilen vi leide lukta litt rart. Hytta vi var på var uten strøm, og det var egentlig ganske kos å bare slappe av uten å måtte sjekke mail eller være oppdatert i nyhetsbildet.

Denne uka har jeg også vært på reisefot, til et eksotisk sted som heter Voss. Der har jeg lært om folkemusikk og folkedans sammen med de fine folka i MML2, og det har vært aldeles flott. Jeg har dansa(!), kvea og spilt “Hurra for deg” på seljefløyte. Seljefløyta (av bambus) tok jeg faktisk med meg hjem med et mål om å bli god på det mystiske instrumentet. Tviler på at det ønsket blir innfridd, men likevel- Jeg har ei seljefløyte, liksom!

I Voss vant jeg også en konkurranse for første gang på lenge. Roomien min og jeg vant den prestisjefylte Stevtevlinga. Vi fikk et diplom, en cd og en festivalplakat fra 2008 som premie, og hadde all grunn til å være superfonøyde. Og det var vi jo.

Jeg har det altså veldig bra. Og med de siste ukers opplevelser i bakhodet har jeg fantasert meg fram til følgende framtidsplaner:

- Jeg skal få hytte på Voss, langt oppe der med folkemuseet er. 2 uker ved sjøen og 2 uker i fjellet. Genialt.

- Jeg skal lære å spille seljefløyte til en viss grad.

- Jeg skal synge Bånsuller for mine barn.

- Når bryllupene etterhvert begynner å komme (og det er jo snart), skal jeg skrive sang over stevtone. Lurt.

Det er så digg å ha noen fremtidsplaner klare…

Kasperl:
Heute spielen wir Faust 1 und 2
Wen magst du spielen, den Voss oder den Moretti?

Räuber Hotzenplotz:
Ich spiel den Menasse, die Deutungshoheit, der ist so schön gescheit…
Da stehen sicher alle Frauen auf mich!

Kasperl:
Du meinst, wir spielen nur das Danach?
Dann geh ich gleich zur Premierenfeier
und such mir einen Platz neben der Sunnyi Melles,
denn die ist so unglaublich schön weiß, geradezu überbelichtet…

Räuber Hotzenplotz:
… die muss aufpassen,
dass ich sie nicht mit einem leeren Blatt Papier verwechsle
und sie (in meiner Rolle als Menasse)
mit meiner Fortsetzung des Faust beschrifte!

Det eneste reisebyrået på Voss går fra kjeden Bennett Ferie eid av HRG til Via Tours drevet av Via Travel Group.

Bakgrunnen for skiftet, er at Voss Reisebyrå AS ønsker å være medlem av en kjede som har større fokus på ferie- og fritidssegmentet enn forretningskunder, noe man følte HRG ikke har.

Selskapet hadde en bruttoomsetning på rundt 24 millioner kroner i fjor og gikk med overskudd. Tallene i år vil nok være noe lavere, får Reiselivsavisen.no opplyst.

- Vi vil fortsatt ivareta våre forretningskunder med Via Travel, men vi få tilgang til et langt flere produkter og tilbud til våre kunder gjennom Via Tours, sier daglig leder Aud Grete Ekestad i Voss Reisebyrå AS til Reiselivsavisen.no.

Skiftet mellom de to kjedene skjer 1. september.

Stuart F Voss, Latin America in the Middle Period, 1750-1929, (Wilmington, Del: SR Books, Scholarly Resources, 2002). 

Voss propõe uma nova periodização para a História da América Latina com a idéia de “middle period,” conceito ainda pouco conhecido em meios historiográficos brasileiros (se pá norte-americanos também). A idéia é a de que a divisão da história da América Latina em Colonial e Moderna simplifica demais as coisas e perde de vista este período de transição entre 1750 e 1930, o famoso longo século XIX.  Nessa periodização o papel das Independências é, obviamente, menor, um bom passo para se evitar a reprodução das diversas historiografias nacionalistas que emergiram com a fundação das repúblicas latino-americanas.

Simpatizo com tal periodização por também enxergar o século XIX como decisivo na história da América Latina. Em Voss encontramos o impacto de “ondas de comercialização e de penetração do mercado” na gente baja, para usar a terminologia dele. O autor divide o Middle Period em três fases distintas: The Emergence of a New Society, 1750-1820,  The Uneasy Equilibrium, 1820-1880 e Passage to the Modern World, 1880-1929. O primeiro período foi caracterizado por transformações trazidas pelas Reformas Bourbonicas (ou Pombalinas no caso da América Portuguesa), que transformou a América Latina econômica e socialmente. O segundo período é de equilíbrio e “compromisso vertical.” Ao mesmo tempo que a gente alta se transformava cada vez mais em uma elite comercial capitalista, a gente baja explorava oportunidades abertas pelo mercado e pela pequena produção, ainda que ancorados em esquemas de reciprocidade que atravessavam a sociedade. O período final prepara o início da América Latina Moderna, com reformas que enfim levariam ao estabelecimento do estado-nação moderno.

Livro interessante, porém um pouco abstrato demais para o meu gosto. Gostei da periodização, no entanto. Me lembrou o monumental livro de Nils Jacobsen Mirages of Transition (estranhamente ausente das referências de Voss)(1). Com um recorte que se estende de 1780 a 1930, o autor mostra como as “ondas modernizantes” tiveram como consequências o recrudescimento das relações de reciprocidade, clientelismo e monopólios. E aqui temos um lugar específico, o altiplano peruano, discutido com base em um volume monumental de fontes. Mas fica para um outro post.

Gosto de sínteses, mas as que realmente me encantam são raras.

Notas

1. Nils Jacobsen, Mirages of Transition: The Peruvian Altiplano, 1780-1930 (Berkeley, CA: University of California Press, 1993). 
   

Posted by Ethereal

Last night, my friend and I popped down to the Buddha Bar in Victoria Embankment, London. I had never been there before but had heard about it from friends. In particular, the music, which has spawned many Buddha Bar albums.

Buddha

As usual, I got lost on a straight road whilst using my BlackBerry GPS. After finally getting somewhere close to the Buddha Bar, my friend and I waltzed into the Swiss Hotel to ask for directions. Lovely hotel, cute concierge!

Finally, we reached Waterloo Bridge, where the bar is located. Buddha Bar is owned by George V Eatertainment, who are behind the infamous Sanctuary in Dubai and it does not disappoint. It was my friend’s birthday and we were on his guest list, which normally means that you are guaranteed entrance (by paying) whilst waiting in a queue for an hour. However, we got there at about 10.30pm and there wasn’t the usual queue. Instead, the entrance was guarded by friendly door staff. We were shocked. As we walked in (free), we were greeted by the enormous Buddha statue that was situated in the ground floor restaurant.

Here we are with the birthday boy!

The staff at the bar and the table were amazing too. However, it was the music that made the night. I can honestly say, hand on heart, that the best DJ played the best music I have ever heard. Arabic, Indian, Salsa, House and God knows what else were all infused into one continuous mix. There were no attitudes, no stupid sparkles and music that plays when you buy an extra large, overpriced bottle of Grey Goose Vodka.

However, the birthday boy did scold my friend for her obsession to…mineral water. Seriously, forget handbags or cars, she is obsessed to Figi and Voss. I know, crazy!

Vossin' it up

The night ended at a decent hour and we were able to walk to the car in peace, admiring the river and Somerset House, where the SHOWstudio exhibition will take place between 17th September until 20th December. I cannot wait. I first heard about the website in 2003 st university. It is run by world-renown photographer, Nick Knight and various prominent fashion industry experts.

Exciting times to come.

♓

Definition of ‘Insipid’: 1. Lacking flavor or zest; not tasty. 2. Lacking qualities that excite, stimulate, or interest; dull.

“This year I never thought I’d say it about this group, but we were insipid in the way we played in the first half,” said coach Voss in the post-match round up. “We got seduced by the game. We didn’t really move the ball with any real ascendancy and almost were waiting for permission to play the style of footy we wanted to play. I just think the team fabric fell apart, and what we stand for fell apart today.”

Harsh words. Got me thinking, what value does one place on the comments from the coach of your team? He’s not the one who’s playing. Can he merely inspire and guide during the week? I’d personally be shit scared of Voss after listening to his interview. To paraphrase, “You blokes are a pack of pussies. You dont get your head over the ball all the time. You slacken off when you need to harden up, and some of you, Travis Johnstone in particular, are dreaming if you think you will be playing in my team next year”. Crickey, the toughness and focus that is required is high, one percent slackening off and you lose, especially against a side a good as the Dogs. (Speaking of tough, Jack didnt seem to find it tough playing back yard baseball on Sunday afternoon – with a tennis ball and cricket stump he pummeled his useless father 15- 3!)

But back to the ‘Gabba. I saw a couple of scores during the evening – the Dogs up by 17 points at qtr time and 34 by half time. Looked like game over. They eventually lost by 18 points. Watched some highlights on Sunday with Jack. Drummond looked good. Black had 37 possessions. Briggsy’s Sunday analysis SMS suggested Mitch Clark would be Lions’ best and fairest, carrying the Lions ruck position for the year, so I assume he had a good one. Bradshaw missed a couple of shots, but got some, with Brownie too. Lions got within a couple of goals in the final quarter until Aka (bastard) slotted a ripper left foot snap from a tight angle.

“Don’t worry, Dad, Brisbane are going to win,” said Annabelle, out of the blue on Sunday. Let’s hope so! 2 points from a possible 16 in the last 4 weeks – what crap. Two rounds to go v Port at home and then the Swans away. Another shite weekend of footy tipping for me – 4 from 8. St Kilda’s 19-game winning streak came to an end v Bombers, and Port got flogged by the Blues at home. My boss, a fanatic Port man, said it was the worst performance he had seen, ever! Bottom placed Demons whooped hapless Freo. Go figure?

A couple of other highlights from the weekend – the first was Fi visiting on her way home to Darwin from Melbourne, via a 4 1/2 hour stopover. Enough time for a coffee, Sunday morning breakfast of home cooked bagels and pancakes, a jump on the trampoline with the kids and a quick crack at Monopoly with Jack, of course. Lovely to see you, Fi. Annabelle also helped Lisa with making marmalade using Brian’s grapefruit (from across the road). Julianne’s chum, Matt, later turned up with two huge bags of lemons, so, looks like Annabelle will get another crack in a few weeks.

The other highlight was Lisa and I tackling the walk from Waterfall Gully to the top of Mt Lofty. It’s Lisa’s regular punishing hit-out but the first time I had had a go since Mark and Marty visited earlier in the year. About 3.8 km rising 440m, which I think is an average gradient of about 11%. It’s is quite a superb walk through magnificent bushland and scrub, made a little haunting by strong winds pushing the trees back and forth and throwing their shadows across the path. When we set out the Apparent Temperature at the Mt Lofty summit was -0.8! I flew out of the blocks – it’s such different exercise from cycling, felt pretty good aerobically, but the legs were screaming, esp after jogging on a few flatter bits (mostly when I passed a few people to pose!). It took me longer to come down than go up, unlike Lisa who tackled the descent with aplomb and bloody bolted past me with 400m to go! Great stuff.

Bulldogs: 15.12 (102) – N Eagleton 3, B Johnson 2, J Akermanis 2, L Gilbee 2, S Welsh 2, W Minson 2, M Hahn, S Reid.

Lions: 12.12 (84) – D Bradshaw 3, J Brown 3, J Drummond 3, C Stiller, J Polkinghorne, M Rischitelli.

Voss, by Patrick White won the inaugural Miles Franklin Award in 1957.  These are the opening lines…

‘There is a man here, miss, asking for your uncle,’ said Rose.

And stood breathing. 

‘What man?’ asked the young woman, who was engaged upon some embroidery of a difficult nature, at which she was now forced to look more closely, holding the little frame to the light. ‘Or is it perhaps a gentleman?’

‘I do not know,’ said the servant. ‘It is a kind of foreign man.’

Vintage Classics, 1994, p7

I would like to share a press release by a Finnish company Veen Waters, who are doing some great challenger marketing in the category of bottled waters. Competing with the giants such as Evian, San Pellegrino, Coca-cola, Voss and others, Veen is outperforming in true quality of water, design, corporate citizenship, sustainability, creativity and being different.

They’ve done design awards, top fashion cooperation and exclusive channel deals. Now they get into art and charity.

Read on and check out a video interview with artish Kaj Stenvall.

Finland’s best known contemporary artist Kaj Stenvall is now the new VEEN Art – artist. Stenvall’s quirkily named “VEEN Art – Better than a cookie!” painting on VEEN bottles world premiers at Harrods in Knightsbridge, London. The painting is a contribution to the VEEN Art charity collection and is made available for consumers on the numbered special edition VEEN bottles at Harrods and in poster form at the VEEN and Stenvall websites.

All funds to charity

The charity VEEN bottles are sold exclusively at Harrods and all funds raised will be donated for London’s Great Ormond Street Hospital for Children in the autumn of 2009. “This is a great opportunity for us to bring joy to so many children, doing what we do best,” says Kaj Stenvall.

What is VEEN Art?

VEEN Art is a concept featuring famous artists and designers bringing VEEN Water into their creations. The artist has full artistic integrity to complete the work. “We want to raise talk with artists to create awareness and money for good causes,” says Tomi Grönfors, MD of VEEN Waters Finland Oy.
 

”Better than a cookie!” by Kaj Stenvall

The painting features a duck familiar from Stenvall’s earlier works. Water is playing the leading role and is featured in three forms: in a glass, in the sea and in tears. The tears are there out of pure joy and enjoyment of sipping VEEN. It is hard to say whether the duck is laughing or crying for the water being so smooth. 

Kaj Stenvall first came to attention of the Finnish art scene about ten years ago when he began to paint a very familiar-looking duck in a variety of settings. Stenvall asserts that this character has been developed by himself, even while acknowledging its similarity to the most famous duck in the world. The scenes in his pictures are from the world at large and his duck often appears in absurd, if recognizably generic, settings. There really is nothing in his paintings that one can put their finger on to connect them to any particular corner of the world, especially not to Finland, except perhaps a specific intensity of angst and foreboding.

Bli med Høve Støtt på guidet bretur til Hardangerjøkulen. En fantastisk opplevelse du rettt og slett bør ta deg tid til.

Se bilder fra våre turer her.

Hardangerjøkulen er en platåbre eller kåpebre med et nesten rundt omriss. Breen har ti brearmer eller utløp og disse faller fra kanten ut i korte brearmer fra alle kanter. De mest kjente er Blåisen, Midtdalsbreen og Rembedalskåkje som er jøkelens lengste sidearm, der brekanten ligger på ca. 1040 m.o.h.

Blåisen faller ned mot Finse, og er den mest besøkte delen av Hardangerjøkulen. Dette er et naturlig utgangspunkt, og på Finse holdes det også brekurs hver sommer.Ingen annen bre i Norge er så lett tilgjengelig, med Bergensbanen som fører oss helt fram til breen.

Hardangerjøkulen er den sjette største isbreen på Norges fastland, og ligger i Eidfjord og Ulvik kommuner i Hordaland. Arealet er cirka 73 km² og det høyeste punktet på breen er 1 863 moh.
Hardangerjøkulen er en typisk platåbre på vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet. Breen har flere brearmer, der Blåisen og Midtdalsbreen øst mot Finse og Rembesdalskåka vest mot Simadalen, er mest kjent. Ved Rembesdalskåka ligger DNT Fjellsport Oslos hytte Demmevasshytta.

The oh so sweet hubby sent me an article from MSN today– is he trying to tell me something? It was on 5 Reasons You can’t lose weight The short version is the following:

1. Consciously or not, you’re clueless

Not usually clueless… it’s always on my mind, I just enjoy eating a full dinner, then snacking at 10 at Kogi bbq, followed by some Pinkberry.  Seriously though, my portion control is probably a bit bigger than it should be.

2. You skip breakfast

If you don’t eat enough your body slows its metabolism down. That’s why I cannot emphasize how important I think breakfast is.  When I don’t eat, I don’t lose a pound! The hubby of course loses weight, because that’s the irony of life. He calls it the weight lifting anorexia diet.

If you weight lift and barely eat then your body knows it can’t burn muscle since you’re building muscle and burns fat.

Lest I spread false rumors.  Weight lifting only helps you not lose muscle and it’s  not healthy.  That and like I said, my body’s metabolism just shuts down.

3. You eat without thinking

I disagree with MSN here. I ALWAYS know when I’m eating, it’s just why I’m eating. Am I eating to make sure I match my husband’s portions?  Am I eating because I’m bored and my mouth wants to do something? I’ve found that chewing a VERY yummy flavor of gum helps this a lot. Orbit Mint Mojito is my current favorite.  Matching my husband’s portions… well that is not something that I have psychologically been able to get past, so I’ll let you know when I do.

4. You drink more calories than you realize

I thankfully don’t drink anything but water, so I don’t have that issue. Although, not drinking enough is just as hazardous to weight gain, as your body retains more water to compensate for you not drinking enough water.  I cannot praise Voss water enough. I buy a bunch of their large glasses as water bottles (I do have some small ones too for convenience). I know 3 a day gets me just enough water, and it’s a great way for me to gauge how much I’ve drunk.  That and unlike plastic it’s not bad for you, and you can easily throw it in the dishwasher.

5. It’s not you, it’s your life

Again I disagree with MSN’s,  Basically, “stop making excuses. ” Excuses are valid, and lives are hard to overcome.  An article that just says stop making excuses doesn’t help me.

Just like all those little excerpts on “do this ab defining move” don’t help me either.. it’s not a clear game plan; it’s just good to know.

Also, do you have a stressful job or life in general? Do you keep your fat in your stomach area more than your hips? Are you a stress eater? Well according to studies, you’re more likely to be releasing more cortisol, which means you’re either over exerting your adrenals (which will damage them and cause even more weight gaining problems), or you’re increasing your insulin and your weight.   Taking stress out of your life isn’t easy. I know from first hand experience.  So yes, your life (or people in your life) can be making you fat.

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

El último post ha sido un tanto deprimente y es que estaba en un momento bajo. Ahora en cambio soy capaz de reflexionar lúcidamente con Silje, una noruega que vivió en Zaragoza durante el último año, sobre el misterioso comportamiento de los ciudadanos noruegos durante el día y su condición vikingade noche.

Espero que disfrutéis de la charla que hemos mantenido hace unos minutos via chat.

Silje quiere volver

Silja haciendo su curso de capacitación social en Zaragoza

Destinasjon Voss hyret inn kommunikasjonsselskapet Creuna og Arne Hjeltnes for å utarbeide en helhetlig profil for å markedsføre Voss nasjonalt og internasjonalt. Blant annet spiller mye av profilmaterialet på at Voss er et sted for aktive naturopplevelser. Illustrasjon: Creuna/Destinasjon Voss

NRKs sendinger fra Ekstremsportveko på Voss er gull verdt for arrangementet, men også for Voss som turistdestinasjon.

Statskanalen har hatt et team av fotografer og reportere i Voss siden 2003, og seertallene har økt år for år.

Margrethe Alm er daglig leder og en av to fulltidsansatte i Ekstremsportveko. I tillegg jobber 400 frivillige under festivalen. Foto: Oliver Orskaug

Hovedsendingene vises på NRK1, like før Kveldsnytt. I fjor samlet fem sendinger i snitt 291 000 seere. Det mest sette programmet fulgte 364 000 seere.

- Det er svært sterke seertall, med tanke på at det sendes sent på kvelden og at det er i en sommermåned som juni, sier daglig leder Margrethe Alm i Ekstremsportveko.

Tall Reiselivsnytt har innhentet fra NRK Forskning, viser at kjønnsfordelingen av sendingene på NRK1 er jevnt fordelt mellom menn og kvinner, mens sendingene som vises i reprise på NRK 2 har en overvekt av mannelige seere.

Alm sier målgruppen for Ekstremsportveko er aktive og innovative utøver mellom 20 og 35 år, men tv-seerne er langt fra i den samme målgruppen.

57 prosent av seerne er 50 år eller eldre. Bare 12 prosent av seerne er mellom 12 og 29 år. Resten er mellom 30 og 50 år. Antall ungdomsseere for sendingene på NRK 2 er derimot noe høyere, men også her regjerer de eldste.

Ekstremsportveko startet i 1998, da med 200 deltakere. Selv om deltakerne var fornøyd, kan debutåret betegnes som en organisatorisk katastrofe.

Fallskjermhopperne glemte å bestille fly, noe som er ganske viktig skal man dale ned fra himmelen. Det lokale bandet som sto for musikken spilte vanligvis i bryllup. De ble fort buet av scenen da de dro i gang balladen Tio tusan röda rosor.

Siden har det bare gått en vei – nemlig oppover.

Foruten NRKs sendinger, er rundt 200 journalister fra hele verden akkreditert til festivalen. Den samler mellom 10 000 og 12 000 besøkende hvert år, og rundt 1200 utøvere. 400 frivillige er i sving under festivalen for at alt skal gå riktig for seg.

- I dag er Ekstremsportveko regnet som en av verdens største og mest anerkjente festivaler for ekstremsport. Mediedekningen gir en enorm oppmerksomhet og ringvirkninger for Voss som reiselivsdestinasjon, sier Margrethe Alm.

Ingen hadde forestilt seg hva arrangementet skulle bety for Voss, og hvordan det tiltrekker seg mennesker som er fascinert av ekstremsport, enten de er utøvere eller bare nysgjerrige som vil prøve.

- Veko har virkelig satt Voss på kartet. Vi har banet vei og vist at man kan oppleve mye på Voss, sier Alm til Reiselivsnytt.

Hun sier utfordringen ligger i å gjøre aktivitetene tilgjengelige for vossinger, tilreisende og turister gjennom hele året.

- Under selve festivalen har vi ikke kapasitet til å tilrettelegge for at folk skal få prøve aktivitetene, sier Alm.

Creuna fremhever ikke bare Voss' kjente sommeraktiviteter. Voss må merkevarebygges som helårsdestinasjon. Illustrasjon: Creuna/Destinasjon Voss

På grunn av Voss sitt sterke merkenavn som en sted for aktive naturopplevelser, har det Destinasjon Voss brukt dette aktivt i sin reiselivs-strategi og markedsføring.

 Ingen kan med sikkerhet si hvor mye festivalen genererer av omsetning for Voss, men i 2007 omsatte Ekstremsportveko alene for 6,5 millioner kroner. I tillegg kommer overnatting på hoteller, utleie av hytter, forbruk i butikker og ulike former for transport.

Merkevarebyggingen av Voss som en ekstremsportbygd, tiltrekker seg også besøkende andre deler av året. Pengene turistene legger igjen på Voss er en del av totalregnskapet for festivalen, men vanskelig å beregne.

Llevo mucho tiempo esperando reunir tiempo y energía para contaros con más detalle mi vida en Voss (Noruega, arriba). Cuanto más te sucede menos tiempo y energía tienes para escribirlo, así que en este rato al menos quiero contar algo del sitio y de la gente.

Para los que no los sabéis aún, aquí es donde me he venido a trabajar el verano como guía turístico.

Voss es un pueblo bastante peculiar. Son 16.000 habitantes pero la mayoría vive en granjas diseminadas por las laderas de las montañas… Voss es el pueblo más importante de la zona, tiene hospital, bomberos, conciertos, y algo de vidilla. Algo, pero no mucho.  Hay dos calles importantes. Una de ellas es la carretera Bergen-Oslo, eso sí en la otra hay muchas tienditas y se puede comer helado.

Estamos en Voss porque está muy cerca de las excursiones que hacen los turistas de los cruceros por los Fiordos Sognefjord y Hardangerfjord.

Hay varios festivales de música a precios prohibitivos (50€/ concierto), deportes de aventura también carísimos y un par de cafés donde venden cerveza aún más cara. Los altos precios  son conversación recurrente y lo mismo sirve para desahogarse que para romper el hielo con otro extranjero…

Susanna y Lorenzo de Italia, Alina y Julia de Alemania, Cedric y otra Julia de Francia y Nathalie de Suecia/Francia completan conmigo el cuadro de guías traídos de Europa para trabajar en la temporada de verano en Voss. Vivimos en tres casas diferentes y siempre estamos juntándonos mientras buscamos nativos para socializar.

Todos hablamos bastantes lenguas y a veces es difícil acordarse de quién habla qué, para poder cambiar la lengua para que la gente te entienda (o no). En mi casa todos hablamos inglés y alemán, luego Lorenzo y Julia hablan en italiano y Alina me entiende cuando le hablo en español. Alina y Julia hablan en francés y yo entiendo bastante y Lorenzo no entiende casi. Cuando Susanna (español, italiano y alemán) Nathalie (sueco-noruego, francés, inglés) y la Julia alemana (alemán, noruego) vienen a casa, es un jaleo lingüistico.

Caso aparte es Rodrigo, un Paraguayo cazado por y casado con  una noruega que pasó un año en Asunción. Él está entusiasmado con su nueva familia y la granja donde viven, aprende noruego y trabaja con nosotros guiando en español y en inglés.

Tiene tan sólo 25 años, pero cuando una noche ella le llamó (ebria) a Paraguay, y le dijo que se viniera con ella a Noruega, tomó una decisión por la que está muy feliz.

Por hacer algo por la noche sin sentirme culpable (por pagar hasta 10 euros por una cerveza) me he apuntado como voluntario a la Extreme Sport Week. Es una competición de deportes de aventura: parapente, ‘puenting’, caída libre, kajak, esquí acuático, etc. Hay fiestas y conciertos gratuitos para aquellos que colaboren. ¡Mañana empezamos con una fiesta de bienvenida para los voluntarios! (los signos de exclamación es porque no hay muchas fiestas).

Aquí le explico a Susanna las similitudes entre Noruega y Arabia Saudí, que existem, y las dejo para el siguiente post. Hasta entonces un abrazo a los que me siguen.

Å ta turen til Voss og videre mot Vikafjellet gir flotte naturopplevelser, men også herlig lek i pakt med naturen.
Langs elven fra Voss og oppover mot Vikafjellet dukker det opp fiskere som står tålmodig langs elvebredden i timesvis og drømmer om at storfisken skal bite på.

Litt lenger oppe blir det plutselig litt mer fargerikt. To karer og en jente leker seg med kajakk i et av de mange strykene som befinner seg langs elven.

Den ene ser ut til å ha padlet lenge. Han glir elegant ut og inn av det fossende vannet uten å ha de store problemene. Den andre har og bra kontroll, men kanskje ikke like elegant. Jenten som er med har absolutt gode tendenser, men fikser ikke helt å gli inn i defrådende vannmassene.

Jeg ble stående en stund og nyte den herlige leken og tenkte at dette hadde vært kult.

Her er det full ro i de frådende vannmassene.
Her er det like før vannet tar kommandoen.

Aquí podéis ver algunas fotos de mis primeros días en Noruega. Están un poco mezcladas sin ton ni son, pero seguro que a alguno le gustará verlas.

Si queréis verlas en grande con títulos y explicaciones, simplemente haced clic aquí.