Hallo dere!

Jeg har nettopp sett MGP Nordic, og jeg synes det var kjempe gøy å se på. Jeg hadde jo selvfølgelig mine favoritter, og du kan jo få en vurdering av alle sangene sett fra min side av saken;

Melodi 1
Mystery – Rock E Sunt
karakter 5

Jeg likte sangen. Det var ikke så mye mening i teksten, annet enn at de elsker rock.
Det trakk dem litt ned, men det var jo et pluss igjen at alle var nokså kjekke.
De har bra stemmer, og jeg likte rytmen og sangen alt i alt.

Melodi 2
Amanda – Jag Vil Leva
karakter 2

Dette var en av superfinalistene!
Huff, dette var den sangen jeg absolutt ikke likte. Jeg fikk ikke noen ting ut av den, annet enn
at jeg likte klærne hennes. Blunkingen
hennes var noe av det jeg likte minst! Jeg kunne
si mer positivt om klærne enn sangen og dansen hennes!

Melodi 3
Pelle B – Kun Min
karakter 5

Dette var en av superfinalistene!
Kjempe kul sang! Jeg har en veldig variert musikksmak, men HipHop og Remix er
en av de tingene det går veldig mye av. Jeg likte veldig godt at det var
en slags kjærlighetssang mellom de to vokalistene. Utrolig søtt med et kyss inni!

Melodi 4
Jørgen – Din egen vei
karakter 6

Dette var en av superfinalistene!
Så var det storsjarmøren Jørgen. Jeg gutter med en gitar får så og si alltid min oppmerksomhet.
Budskapet i sangen hans er jo at han har kjærlighetssorg, og det i seg selv
er så alt for sjarmerende! Jeg virkelig digger stemmen hans, og han
har et virkelig glimt i øyet!
GO JØRGEN!

Melodi 5
The Black And White Boys – Kommer Du Ihåg Mig
karakter 3/4

Jaja, det er iallfall en fengende sang. Jeg likte ikke sangen egentlig, fordi det var
liksom ikke mulig å få med seg teksten, og det var en del “roping” der.
Jeg skjønner ikke helt budskapet i sangen. Vokalisten er litt stressende
å se på, men de er jo kjekke da. Pluss!

VINNEREN!
Melodi 6
Ulrik – En Vanlig Dag
karakter 6

Gullungen vettu! Han fortjente virkelig seieren. Sangen handler om å være fornøyd med seg
selv, noe som han har all grunn til fordi han er utrolig kjekk! Sjarmen
var på topp! Stemmen hans er helt fantastisk, og måten
han varierer stemmen i sangen er helt super. Som sagt, så er gutter med gitar gull etter min
mening! Gratulerer!

Melodi 7
Engledrys – Familien Min Bedste Ven
karakter 4

Noen skikkelig søte jenter! Jeg likte at de sang om familien sin, og at de viste at de virkelig er
glad i dem! Det som jeg ikke likte var at de ofte sang i falsett,
antrekkene deres (ikke på denne videoen, men litt her også) og at det
var bare ho ene som synger mest. De to andre kunne sunget litt mer.

Melodi 8
Rebecca – Skaffa En Annan Tjej
karakter 5

Jeg likte den her veldig godt. Det er en sang om at en gutt vil ha henne, men hun vil
ikke ha han og at hun mener hun er for god for han. Det som er utrolig kult med henne, er at
hun er ikke redd for å gå i akkurat det hun selv vil. Stemmen er utrolig kul!

Dette var da min vurdering av sangene i år. Men det er jo ikke sikkert det er mange som er enige med meg, men fortell meg om din mening da!
Shallabaiiiz lesere!

- Kristine KB

RT @annelyser: RT @imyklebust: @annelyser Går du på udir.no finner du at Oslo fritar mange fler fra nasjonale prøver enn andre fylker… (junebre) udir (red anm)

@georglu Det som blir feil, er når skoler fritar grupper av elever for å oppnå bedre resultat enn andre skoler. @annelyser  (imyklebust)

@annelyser Når Oslo fritar 6% og nasjonalt snitt er 3% finner jeg det besynderlig. @georglu (imyklebust)

Slike twittringer er det blitt noen av i det siste. Det er visst en artikkel i BA som er bakgrunn for kritikken av osloskolen som fritar elever i vildensky for å få bedre resultater. Kristin Halvorsen slang seg på og retweeta tweeten jeg har sitert øverst. Henne har jeg tatt for meg her.

Jeg blir sint og lei meg av dette. Jeg regner med at dere som slenger ut slike påstander ikke driver med nasjonale prøver til daglig. For det er ikke bare bare å frita elever som man ikke vil skal ødelegge gjennomsnittet til skolen. Udir vil naturlig nok ha kontroll over fritakene. Derfor har de satt opp regler. For at en elev kan fritas må eleven ha vedtak om spesialundervisning fra PPT eller vedtak om forsterket norskundervisning. Har man ikke slike vedtak kan man ikke fritas. I tillegg må foreldre/foresatte skrive under på at deres barn ikke skal ha prøven. Det er altså til syvende og sist foreldrene som fritar elevene fra nasjonale prøver, ikke lærere eller rektorer.

Og hvis vi ser litt på tallene, ikke mye, bare litt, så ser vi at det kanskje er naturlig at vi har flere fritak enn andre fylker. Fra SSB: I overkant av 20% av elevene i Oslo har særskilt norskopplæring.

I Hordaland er tallet under 5% med særskilt norskopplæring.

Så slutt med å spre rykter om osloskolen det ikke er dekning for. For dette går rett inn på oss som jobber her og prøver samvittighetsfullt (som alle lærere) å følge opp de pålegg og forskrifter som kommer. Vi har ikke dårligere utviklet samvittighet enn dere som er lærere ellers i landet. Vi er ikke del av en stor konspirasjon for å få osloskolen på toppen av statistikkene. Og (og dette har jeg bare fra ledelsen på skolen): på grunn av disse ryktene som er satt ut om osloskolen og fritak tidligere år har byrevisjonen sett på saken og kommet frem til at vi har vårt på det tørre.

Så det er nå fritt frem for å legge igjen en unnskyldning i kommentarfeltet. Dere vet hvem dere er.

Bare en liten post for å formidle at jeg har oppdatert litt her og der i vurderingskriteriene jeg har laget for kjemi1 og kjemi2. I kjemi1 har jeg også fått innspill fra Kristin T. Kristensen og Birthe Treeck fra Stord VGS Jeg tar gjerne imot flere konkrete innspill. Epost står i dokumentene.

Jeg har lenge tenkt på å kommentere Elvis Chi Nwosu og Whyn Lam sitt innlegg i Aften. Der tar de til orde for å busse elever fra østkanten over til vestkanten og busse elever fra vestkanten til østkanten. Jeg ser mange problemer i innlegget deres.

For det første så vil de at skolen skal løse integreringsproblemet. Vel og bra det, men forfatterene mener skolen er generelt middelmådig, og dårlig på østkanten. Logikken i å bruke noe de mener er dårlig til å fikse et så vanskelig og viktig problem er rar. Jeg mener at skolen godt kan være med på å løse dette problemet. Vi er godt rusta til å finne løsninger på problemer vi står overfor, og hvis vi får de riktige rammebetingelsene fra politikerne så  skal dette gå mye bedre (men jeg skal bli løsningsorientert til slutt).

Jeg har sett med egne øyne hva som kan skje når øst møter vest i skoletiden, og jeg ble ikke imponert. Jeg ville ikke ha følt meg trygg på at elever fra østkanten fikk en god mottagelse på vestkanten. Jeg har sett sjøltillit dale fra topp til bunn bare det kom inn en blendahvit klasse på samme t-bane. Hvordan vil elever fra østkanten føle seg når de må dele skole med “bare norsker”. En annen ting er at jeg tror det vil sementere fordommer heller enn å bidra til å fjerne dem. Men det har ikke jeg mer belegg for å si enn artikkelforfatterne har for å si at det har god effekt.

Nwosu og Lam sier at på skoler med høy fremmedspråklig andel er det dårligere resultater. De forklarer det med foreldrenes “sosioøkonomiske status og lav utdanningsbakgrunn”. Og så kommer de med at det også skyldes “dårlige lærere og utydelig skoleledelse”. Hvor har de det fra? Det er ikke noe rangeringssystem for lærere, jeg tror ikke Nwosu og Lam sitter med lister over hva slags utdanning vi har og hvordan vi bruker de midlene vi har til rådighet, de nasjonale prøvene er et mål på elevene (hva det måler hos elevene er jeg jammen ikke sikker på), og de har ikke snakka med lærerne på østkanten, i alle fall ikke meg. Det er hårreisende å komme med sånne påstander uten dekning for det. Det er ødeleggende for debatten og for skolen. De fleste av dere kan vel tenke dere hva dette kan gjøre for skole-hjem samarbeidet. Foreldrene kan nå komme med avisa og si at lærerne er dårlige, og elevene kan gjøre det samme. Jeg har tro på åpenhet, men da må det være sant det man er åpen om.

Så til det praktiske ved å busse barn på tvers av byen. Hvor mye mer tid skal vi bruke på organisering og ikke på læring? Bare ved den skolen jeg jobber på vil man måtte sette opp busser til 200 elever hvis vi skal ned på 50% fremmedspråklige elever. Hvor mange flere busser må man sette opp i rushtrafikken for at dette skal gjennomføres? I beste fall vil man bruke 1 time på transport hver dag. Det er verdifull læringstid for elevene, og for dem som må passe på dem på turen.

Så, det løsningsorienterte. For jeg liker løsninger. Slutt detta tullet med fritt skolevalg. Gi meg en god grunn til fritt skolevalg. En som veier opp for at vi får ghettoskoler som har 97% fremmedspråklige elever. Hvite elever flytter vekk, sammen med ressurssterke fremmedspråklige. Med klare grenser for skoledistrikter får man ikke de problemene.

Og/eller slutt med offentliggjøring av prøveresultater ned på skolenivå. Rangering av skolene har ikke noe for seg. Det er vanskelig å se hva de egentlig måler. Et eksempel fra min skole: Det er øveprøve for nasjonal prøve i regning. Elevene får blant annet dette spørsmålet: Eva har bursdag tre måneder etter jul, når har Eva bursdag? De har en rullegardinmeny med måneden i tilfeldig rekkefølge og skal velge en. Et rett frem og helt greit spørsmål. Halvparten av elevene jeg hadde inne på datarommet rakk og hånda og spurte: Kjell, hva er jul? På vår skole måles ikke regneferdighetene på disse prøvene.

Så dropp de svarte bussene og ikke la barna bli ansvarlige for integreringen.

I mitt forrige blogginnlegg lovet jeg at det neste skulle omhandle positiv bruk av PC i skolen. Og det kommer. Men først må jeg publisere et innlegg som jeg har lovet mine geolesere i lengre tid.

Gjennom Geoprogrammet er det opprettet diverse Geonettverk i Norge som skal være behjelpelig i oppstarten av Geofaget i den videregående skole. Vi har hatt en veldig god aktivitet i Geonettverk for Vestlandet, der vi har hatt et hovedfokus på vurdering (og tildels eksamen). I løpet av våren satte vi i gang et arbeidsdokument med et fokus på å lage gode kjennetegn på måloppnåelse for læreplanen i Geofag 1/X. Etter siste samling forrige uke (2.september 2009), ble vi enige om at vi legger dokumentet ut til innsyn og deling. Dokumentet er fortsatt under en arbeidsprosess, der vi skal revidere det senere dette skoleåret, ved å evaluere verdien de har hatt i arbeidet med å utarbeide gode vurderingssituasjoner, i selve vurderingsprosessen og ikke minst gi en god og rettferdig fremovermelding til elevene med basis i vurderingskriteriene.

Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger på vurderingskriteriene som er utarbeidet, dette er langt fra et dokument som har har vært korrekturlest, det er et arbeidsdokument som er utarbeidet av alle deltakende lærere i fellesskap. Blant annet er ikke ordlyden lik for alle kjennetegnene. Hvis noen der ute ønsker å være behjelpelig med innspill til hvordan kriteriene kan bli bedre, ta gjerne kontakt med oss på geonettverk.vestlandet@gmail.com

På vegne av Geonettverk på Vestlandet – Elisabeth Engum

Uha! Alt på onsdag ramlar det inn ei mengd med totalt ukjende unge menneske, og sidan det er første dagen, set dei seg pent ned og ser på MEG. Skrekkblanda fryd er eit særdeles dekkjande uttrykk for den kjensla eg får av å tenkja på det. Eg har så mange ynskje for korleis det skal bli, så mange ambisjonar på både deira og mine vegne. Og eg veit alt no at eg ikkje kjem til å få til alt, og det må eg berre leva med.

Eg går altså i gang med ein Vg1 klasse på studiespesialiserande, i norsk og engelsk. Her skal eg også vera kontaktlærar for halvparten av elevane. I tillegg skal eg ha norsk i ein Vg1 klasse på elektrofag. I norsken på studiespesialiserande er eg så heldig å få halda fram det gode samarbeidet frå Vg3 i fjor, dei same lærarane får no Vg1. Vi hadde eit planleggingsmøte alt før sommaren, og eg gler meg utruleg til å gå i gang med å setja dei gode tankane som kom fram der, ut i praksis. To hovudprinsipp i det vi skal gjera: Vi skal setja saman eit litteraturkorpus som elevane skal lesa gjennom ganske tidleg i skuleåret, som vi så skal koma attende til i løpet av året, med ulike innfallsvinklar. Vi håpar at dei slik skal få koma djupare inn i stoffet, og læra meir om å lesa tekstar og å skriva om tekstar. Det andre viktige prinsippet er at vi skal bygga opp skrivekompetansen ved å berre jobba med og vurdera nokre tekstelement i gongen. Døme: Vi skriv kanskje eit lesarinnlegg tidleg i haust, i arbeidet med dette vert legg vi vekt på å bygga opp eit godt argument – og eit godt avsnitt, og så er det berre desse elementa som vert vurderte. Eg håpar dette vil verka motiverande på elevane, og at dei vil føla at dei får lov å læra seg noko skikkeleg, lov å meistra.

I norsk på yrkesfag og i engelsk på studiespesialiserande, vert den store endringa og utfordringa å ikkje ha lærebok. I YF norsk er eg svært trygg på at eg har gjort eit godt val (her har lærarane på vår skule vore fristilte i høve til lærebokspørsmålet), eg har brukt boka svært lite i året som gjekk. I engelsk er eg meir spent, det er eit omfattande fag, ndla-ressursen er heilt ny – framleis ikkje heilt ferdig, og det krev ein del nytenking og kreativitet, ikkje minst frå elevane si side. Det er ingen grunn til å tru at ikkje dei har fått med seg ein del av all den negative omtalen ndla og digitale læringsressursar fekk i vår, og det er slett ikkje sikkert alle er så positive i utgangspunktet. Men eg gler meg voldsomt til å ta fatt!

Eit spørsmål som eg tumlar mykje med, er kor mange digitale verktøy eg skal introdusera for elevane og i kva tempo. Her er det fleire moment som spelar inn. På den eine sida kunne eg godt tenkja meg å starta frå dag ein med ein wiki, bloggar, delicious og ei netvibesside som haldt oversynet over alt dette, og gjerne nokon til. Men så er det slik at nokre elevar har ikkje vore borti it’s learning, ingen har brukt skolearena, mange er svake i god organisering av filer, etc. Her vil eg gjerne ha innspel, og eg trur eg må laga ein slags fornuftig “årsplan” for digital kompetanse hjå elevane mine.

Vel, det var litt tankesortering etter første dag på jobben. Eg ynskjer alle sommarfuglmagane lukke til med skulestart!

Jeg har i tidligere innlegg, på twitter og i RL samtaler (jada, jeg har dem også selv om jeg er litt av en datageek) nevnt at den absolutt verste delen av jobben min som lærer er å sette standpunktkarakterer. Terminkarakterer er ille nok, men standpunkt? Jeg hater det. Jeg føler meg som en bøddel.

Det er i grunnen litt merkelig, dette. For jeg har ingen problemer med å vurdere prøver, muntlige presentasjoner, rapporter, høringer osv. Jeg har en veldig klar og god magefølelse som forteller meg hvilket nivå en elev ligger på. Jeg bruker læreplanen aktivt, og vet akkurat hva jeg tester eleven i og hva jeg forventer til de forskjellige nivåene. Det meste av dette har jeg klart å formulere skriftlig i vurderingskriterier, og forhåpentligvis har jeg klart å formidle det videre til elevene. Jeg har i alle fall forsøkt…

I år har dette problemet med å sette den endelige “dommen”, standpunktkarakteren, vært verre enn noensinne (noensinne er her hele 2 år… snakk om perspektiv ). Jeg trodde dette skulle bli lettere med tiden, men det ser ikke ut til å bli det. Og i diskusjoner med gode, erfarne kolleger, innser jeg at det neppe kommer til å bli lett noen gang. I år har jeg tenkt hardt og lenge på hver enkelt elev. Sett for meg vedkommende i timer, under øvelser, lest over vurderinger (takk og pris at jeg skriver kommentarer noe annet sted enn på elevens besvarelser, for de har jo eleven fått tilbake, siden prøvene er på papir!), og sett på karakterene jeg satte. I denne lange prosessen har jeg blitt bevisst på hvor mye jeg faktisk tenker, og hvor mange faktorer utenfra som påvirker den avgjørelsen jeg tar:

1. Forskrifter med brev og kommentarer og hele pakka
2. Debatter om vurdering på nett
3. Kollegers meninger (ikke om eleven, men om karaktersetting osv)
4. Elevens prestasjoner (selve karakterene i løpet av året)
5. Elevens faglige uttalelser og spørsmål i timer (ikke dokumentert)
6. Magefølelsen (den uforklarlige formeningen om hva eleven er god for)
7. Hva jeg gir andre elever med omtrent samme prøveresultater i løpet av året

Det er sikkert mer også, men ikke som jeg kan komme på nå. Det jeg føler er et stort problem er at jeg fremdeles er så samvittighetsfull at jeg forsøker å gjøre alle til lags. Jeg prøver å oppfylle en vurderingsforskrift som motsier seg selv, jeg prøver å trekke ut essensen av en lang, fyldig og utrolig interessant debatt mellom nye og erfarne lærere, jeg hører på mine kolleger som ofte gir meg mer detaljer og forklaringer enn debatten på nett. Til slutt ser jeg jo at enkelteleven bare blir en liten bit av det som for meg føles som en kjempejobb. Og jeg lurer fælt på hvordan gymlærere med 200 elever klarer dette. Jeg hadde ikke hatt nubbesjans!

Akkurat punktet med vurderingsforskriften vil jeg se litt mer på. For her er det kanskje jeg har det største problemet. Hvordan skal jeg sette en standpunktkarakter som ikke er et gjennomsnitt av karakterer gjennom året, som ikke er basert på en enkelt prøve, som vurderer elevens kompetanse på det tidspunkt karakteren settes? Hvordan er det egentlig meningen vi skal komme frem til sluttkarakteren? Jeg innser at det ikke finnes en universaloppskrift, for vurderingsformen må nødvendigvis variere fra fag til fag. Det jeg også har innsett er at når jeg i år har hatt store problemer med å komme frem til en god og riktig standpunktkarakter for enkelte elever, skyldes det at de vurderingsformene jeg har brukt ikke er gode nok eller dekkende nok. Og det slår meg: det står faktisk ikke noe sted at jeg må bruke skriftlige prøver. Det finnes ingen regler for at man skal ha et gitt antall 2-timersprøver for å ha et godt nok vurderingsgrunnlag. Det står heller ikke at man trenger heldagsprøver (selv om dette er svært nyttig og egentlig nødvendig for at elevene skal trenes til en skriftlig eksamenssituasjon). Det står ingenting om testing skal foregå med eller uten noen eller alle hjelpemidler. Det er faktisk helt og holdent opp til meg som faglærer. Og kanskje det er det som gjør denne prosessen så skummel: jeg alene har “all makt”. Vurderingsforskriften er så generell at den på ingen måte sikrer en lik og rettferdig vurdering av elever på tvers av fag, lærere, skoler og landsdeler. Eleven er prisgitt sin faglærers metoder. Om det er bra eller ikke, tar jeg ikke standpunkt til. Jeg bare registrerer at det er slik. Og det skremmer meg litt. Det pålegger meg et enormt ansvar, som jeg tar veldig alvorlig.

Dette er en prosess jeg tror elevene har lite innsikt i. Jeg tviler litt på om de er klar over hvor mye vi grubler og jobber gjennom året og særlig de siste månedene for å gi dem alle mulige sjanser og la tvilen komme hver enkelt til gode. Karaktersettingen er verken loddtrekning eller terningkast, det er veiing av veldig mange faktorer mot hverandre før vi lander på det vi mener er en riktig og rettferdig konklusjon.

Årets ekstra kvaler skyldes “vippe-elever”. Særlig en, som jeg VET kan mer enn det som står på listen av karakterer vedkommende har fått i år. Jeg valgte å følge det dokumenterte, og gå ned i forhold til magefølelsen min. Eleven har i etterkant bedt om begrunnelse, og fått det. Men jeg har likevel dårlig samvittighet. For meg som lærer er det ikke denne enkeltkarakteren som er viktig – jeg ser et mye større, og annerledes, bilde enn eleven gjør. Det som er viktig er at jeg innser at det dokumenterbare vurderingsgrunnlaget ikke er godt nok. Jeg fanger ikke opp den kunnskapen jeg ser ligger der. Og DER må jeg gjøre endringer. Kanskje er det min uerfarenhet (som jeg ikke kan klamre meg til stort lenger) som gjør at jeg ikke har dokumentert det magefølelsen min tilsier. Kanskje er dette elementært for andre. Men det er det ikke for meg, og jeg MÅ finne en måte å gjøre dette på. Grunnen til at jeg insisterer på dokumenterbarheten er faren for at andre elever kan mistenke innflytelse av en “trynefaktor”. Selv om JEG ser forskjellen, gjør ikke nødvendigvis elevene det. Trynefaktor er noe som kommer fra et inntrykk av eleven som person, og har ikke noe med faglig kunnskap å gjøre. De karakterene jeg setter er basert utelukkende på dokumentert faglig kunnskap.

Jeg skulle ønske elevene mine leste dette. At de visste hvor mye jeg legger meg i selen for å gjøre dette riktig. At de forstod at alt jeg vil, er det beste for hver eneste en av dem. At det ikke føles det minste godt når jeg ser at jeg feiler. Aller helst vil jeg at alle går ut med toppkarakter etter et spennende år med masse læring. Jeg fortsetter å drømme, og prøve å forbedre undervisningen og vurderingsarbeidet når jeg atter går inn i et nytt skoleår etter sommeren.

I dag Onsdag 6.mai (ja, dette er et særdeles forsinket referat) startet jeg fagsamlingen med å sende ut et spørsmål på Twitter (jeg skulle gjerne hatt noen geofaglærere her ute!)

“Til alle lærere: hva er den viktigste grunnen til at du er på twitter? (skal prøve å rekruttere geofaglærere inn hit, har samling 10 til 15)”

Svarene kom raskt:

Lærerne var fascinert, men samtidig så blir de litt overveldet over “alt som du får tid til, Elisabeth”, så vi fikk ikke fulgt opp Twitter i like stor grad som jeg hadde ønsket. Men et skritt av gangen, kanskje vil flere av geofaglærerne i fylket nå være med å dele innenfor ITSL i første omgang, så får vi ta web2.0 etterhvert

Delingskultur

Det var uansett en god introduksjon til å diskutere delingskultur – en av geofaglærerne i fylket (ja, en annen enn meg ) har etterlyst en større delingskultur via faget som er opprettet i ITSL (et fag for geofaglærere, en delingsarena innenfor ‘kjente rammer’). Det er tydelig at mange føler en form for “prestasjonsangst” for å legge ut materiell på fellesområdet, problemet er ikke at man ikke vil dele, men at man ikke tør å dele egne tanker og undervisningsmateriell – “tenk hvis det ikke holder mål”. Vi ble enige om at det viktigste er at vi kommer i gang med deling, at vi legger ut det vi har, og at ingen skal komme med pekefinger mot hverandre. Flere av lærerne påpekte at de ville legge ut mer når de fikk summet seg i sommerferien. (Der er vi kanskje ulike, jeg tenker også på alt som jeg skal få gjort i sommer, men jeg ser jo at jeg allerede har planlagt store deler av sommeren – planer som ikke inneholder planlegging av neste skoleår… anm. 11.juni)

Neste tema innenfor delingskultur som vi tok opp til diskusjon var opphavsrettigheter på bilder/animasjoner/annet materiell som vi legger ut for deling. “Alle” var skjønt enige om at vi ikke er like flinke alltid til å legge ved kildehenvisninger til alle bilder vi bruker i undervisningen, vi gjemmer oss litt bak Kopinor-avtalen. Juridisk sett er det også lov til å legge ut disse digitale presentasjonene (det er jo hovedsakelig .ppt det går i) på ITSL, så lenge dette er et lukket område (i alle fall fagene våre som vi har med elevene, jeg er usikker på hvordan det er med et geofaglærer”fag” som også er ute på Community? Jeg må riktignok godkjenne søkerne til faget, men er det da likevel lukket nok? Jeg er ingen Kopinorekspert). Vi ble enige om at ingen skal være nødt til å gå gjennom alle sine .ppt som de ønsker å dele med oss andre for å legge til de korrekte kildehenvisningene, men at dette er noe alle må bli flinkere til i tiden fremover. Representanten fra FAU-realfag måtte innrømme at dette var noe de ikke hadde tenkt nok på der heller, og at det kanskje bør settes opp egne kurs i Informasjonskompetanse for (realfags-)lærere på tvers av fag.

Jeg må innrømme at jeg var veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen var tilstede på samlingen, siden han sitter i eksamenskomiteen (og var med å skrive læreplanen). Vi kunne derfor få direkte svar på hvordan elevene våre skulle gjøre det i forhold til kildehenvisninger på eksamen – eller rettere sagt – hvordan skal elevene henvise til bilder/figurer de har hentet fra lærers .ppt der lærer ikke har satt opp de korrekte henvisningene? Svaret vi fikk (som kanskje publiseres litt sent på bloggen… beklager) var at elevene da kan henvise til den aktuelle presentasjonen. “Figuren er hentet fra Engum (2009a)”, og med følgende i referanselisten:

Engum, Elisabeth (2009a) “Mineralressurser i Norge” Power Point foredrag av faglærer

Vurderingskriterier

Det andre store temaet for fagsamlingen var vurderingskriterier (lurer du på hvem som hadde satt opp programmet? ). Først gikk Pål KH gjennom hvordan læreplangruppen hadde jobbet når de laget læreplanen. De hadde nemlig fått en liste over bloomske verb og hvilket nivå de ulike “styringsverbene” lå på. Eksempelvis at “gjengi” regnes for lavt kompetansenivå, “gjøre rede for” som middels kompetansenivå og “analysere” er knyttet til høyt kompetansenivå (noen som sa at de bloomske verbene ikke er tilstede i LK06??). Det som derimot er viktig når man skal utarbeide vurderingskriterier er at man ikke krever et høyere kompetansenivå av elevene enn det læreplanen ber om. Hvis elevene har høy grad av måloppnåelse innenfor et kompetansemål som sier “Gjøre rede for…”, så innebærer det at vi som lærere ikke kan kreve at de skal kunne analysere det samme emnet for å få karakteren 6. For meg har dette egentlig vært klinkende klart hele tiden, men det har det tydeligvis ikke vært for alle (kanskje spesielt de lærerne som har jobbet med mange andre læreplaner tidligere? jeg er nok et lærerbarn av LK06, jeg…)

Pål KH hadde med seg vurderingskriteriene som er laget for skriftlig eksamen i Geofag 2. Alle lærerne var enige om at disse er for vide, de er umulige å bruke i vårt “daglige arbeid”. Magnus Vaktskjold (Stend vgs) og jeg hadde startet, på hver vår kant, et arbeid med å utarbeide vurderingskriterier for Geofag 1/X. Vi brukte laaang tid på å enes om det ene kompetansemålet, men det var en svært fruktbar diskusjon. Hva er det egentlig elevene skal lære? Vi ble også enige om at det vil være fornuftig å dele noen av kompetansemålene opp i enda mindre delmål. Pål KH måtte innrømme at noen av kompetansemålene egentlig hadde vært i mindre deler, men at Udir hadde hatt klare rammer for hvor mange punkt hvert hovedmål kunne ha, dermed hadde de bare slått sammen flere av målene (og da har jeg lyst til å spørre de i Udir om hvorfor de har regler om antall punkter, når innholdet likevel blir det samme, og vi ender opp med å dele de opp igjen?) Vi fikk ikke tid til å jobbe oss gjennom mer enn ett delmål i læreplanen, resten av kompetansemålene fordelte vi mellom oss lærerne som var tilstede, med en frist på 1.juni til å sende inn arbeidet vårt på ITSL. Da vil alle ha tid og mulighet til å se igjennom de ulike forslagene før vi møtes igjen på neste samling i september. (Og jeg er imponert, omtrent alle hadde sine mål klare innen fristen!)

Til dere som ønsker å se vurderingskriteriene vi har kommet frem til: Jeg må først klarere med de andre lærerne om det er greit for dem at jeg publiserer de åpent på nett, men send meg gjerne en melding

Eksamen

Siste post på programmet var eksamen. Og siden flere av lærerne tilstede “bare” har Geofag X eller Geofag 1 la vi mest vekt på muntlig eksamen (vi tre som senere fikk opp elever i Geofag 2 skriftlig hadde en liten samtale på slutten av dagen). Her diskuterte vi litt hvordan oppgavene spesifikt burde se ut – hvor brede / smale burde de være. HFK har jo i sine retningslinjer satt et krav om lang forberedelsestid (48timer) i geofag (dette er interessant med tanke på Jørns blogginnlegg 11.juni, der AFK har bestemt at det skal ikke være lov fra neste skoleår…). Siden vi er midt oppe i eksamenstiden nå, vil jeg ikke røpe noe mer om hvordan oppgavene ser ut, siden vi er flere lærere i fylket som kanskje skal ha elever opp i muntlig i disse dager. Jeg tror jeg avslutter med å si lykke til til alle lærere og elever!

Igjen en del repetisjon fra Dei gode døma 2009

Både lærere og elever trenger perioder uten vurdering, her kommer veiledning inn. Man veileder elevene inn på rett vei når de er i ferd med å havne ut på et sidespor.

Det å ha målet i sikte når man begynner på et nytt emne i et fag gjør at notatene blir mer strukturert. Forskning viser at de elevene som har gode og strukturerte notater gjør det bedre til eksamen enn de som har bedrevet klipp og lim. Egne gode notater gir elevene eierforhold til dem, og det gir økt læring.

Elevene bruker vurderingskriteriene aktivt i egenvurderingen.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men dette blir bare alt for byråkratisk for meg. Jeg ser poenget, men det fremstilles som et ”skjemavelde” på en måte. Jeg tror vel også at dette ikke er så tydelig og byråkratisk i undervisningshverdagen, men… Jeg stiller litt spørsmål om motivasjonen bak denne vurderings/arbeidsmetoden; gjør man dette fordi man er pålagt en enorm mengde dokumentasjon etter hvert, eller gjør man det fordi det virkelig er det beste for elevene og øker deres læringsutbytte?

Tilpasset undervisning betyr ikke at man må ha et opplegg for hver elev, men man kan dele dem i grupper som følger samme løp. Det kan ikke være de samme gruppene hele veien, men skal være et tilpasset og ”levende” system. Viktig å lage rutiner som gjør at vi får minst mulig jobb med dokumentasjonen.

Nevner at det er et klart behov at det systemet man bruker i vurderings- og veiledningsarbeidet med elevene må kunne kommunisere med det systemet fylket bruker for å dokumentere og arkivere. I essens: Man kan ikke gjøre arbeid dobbelt. Vi burde gjøre hele jobben vår i ItsL, mens det da skulle blitt automatisk, og korrekt, overført til SkoleArena.

De viser en del hvordan elevene her har jobbet i OneNote, og jeg konstaterer at jeg har for liten skjerm… *misunnelig*

Walle ser en klar forbedring i kildebruk nå, og alle elever klarer noe. Kildebruk er også egnet for nivåvurdering. De har tydeligvis brukt dette med kilder svært aktivt i undervisningen, og bruker mye tid på det. Dette må være noe som er fagavhengig, man kan umulig bruke kilder i samme utstrekning som vises her i alle fag.

Jeg får inntrykk av at Fronter er bedre tilpasset vurderingsarbeidet enn ItsL. Det virker som om det ligger mer til rette for en god dialog med elevene. Jeg vet det finnes muligheter i ItsL også, men har ikke funnet ut av dem. Kanskje jeg bør se mer på det? Jeg vet i alle fall at dersom jeg skal legge frem noe om slikt arbeid for kollegene mine, bør det gjøres mye mindre tørt og paragrafbasert enn dette.

Noen kompetansemål ligger på høyere nivå enn andre, og lærerens vurdering inkluderer også å se på hvilke mål eleven har valgt ut eller klart å dekke.

Unni Walle + elever (Kristina Egeberg og Malin A. Mate).

Dette innlegget er mer eller mindre det samme som ble holdt på Dei gode døma 2009.

Går først gjennom forskriften. Ser på både gammel og ny forskrift. En endring er at eleven ikke bare skal vite hva som er mål for opplæringen, men også hva som blir vektlagt i vurderingen. (Dette er noe av det jeg synes er vanskelig – for jeg er usikker på hvor stor frihet jeg har som lærer til å bestemme hva som egentlig ligger til grunn for karakterer. Hvordan trekker jeg inn øvelser og rapporter, hvordan vektlegger jeg det jeg bare ser i timene, som er vanskelig å dokumentere?)

Ser på dette med at elevene skal delta aktivt – og det kan gå på både fysisk og psykisk, og bør utnyttes av lærerne. Pass på at det som er/kan være uønsket aktivitet i timene står i ordensreglement, slik at man kan sette anmerkninger, for eksempel for chatting.

Vurdering med karakter – erfaring tilsier at de kriteriene man utarbeider må ha 3 nivåer, bare lavt og høyt er ikke nok.

Plikt og rett til egenvurdering! Disse elevene har fått anmerkning for ikke å levere egenvurderingen.

Dokumentasjonskrav: det er skoleeier som avgjør krav til form, omfang og innhold i dokumentasjonen ut over det som fremgår av forskriften.

Vurderingskriteriene er ment å være en vurderingsmal slik at det lages for faget, der man vurderer flere kompetansemål samtidig, basert på de ferdighetene elevene skal ha. Man må huske å måle det samme hele tiden på alle nivåer, ikke måle forskjellige ting på forskjellige nivå. Det er ikke meningen at man skal lage kriterier for hvert enkelt kompetansemål i læreplanen. I tillegg til kompetansemålene i læreplanen bruker disse lokale læringsmål, som er en oppdeling av kompetansemålene (der det trengs).

De vektlegger også metode – og valgfrihet for elevene der. Eleven må selv, i samarbeid med lærer, vurdere hvordan han/hun skal jobbe for å bli bedre.

Det er et problem å dokumentere all den vurderingen og tilbakemeldingen som foregår i løpet av en vanlig undervisningstime. Man kan for eksempel gjøre dette som en oppsummering 1-2 ganger i halvåret, der både elev og lærer skriver hvordan det ligger an. Også viktig at karakterer begrunnes. De bruker læringsplattformen til dette arbeidet. (Fronter)

Halvårsvurderingen er todelt – først uten, deretter med karakter. (Det er ikke åpning for å skrive inn kommentarer til termin- og standpunktkarakterer i skolearena vurderingsmodulen!)

Her har det vært sørgelig lite aktivitet i det siste. Mest fordi jeg har brukt kapasitet på festspillkonsert-synging, laging av ekstra-oppgaver til elever på vippen, retting av siste-liten-rapporter osv. Men også litt fordi en del av det som opptar meg for øyeblikket er eksamen, mer spesifikt muntlig eksamen, og deler av mine frustrasjoner foreløpig er taushetsbelagt.

Midt oppi alt grubler jeg mye på neste år, fag, organisering osv. Så det grubles, og jeg lærer mye. F.eks. har jeg nå lært at det jeg har gjort i år for å gi elever nye sjanser var en dårlig ide. Jeg laget ekstra oppgavesett som elevene fikk som innleveringer, men siden flere elever har vært svake i samme tema, sitter de nå og samarbeider, og spør meg veldig mye, og jeg får egentlig ikke et entydig bilde av hva de kan. Neste år blir det i form av ekstra prøver. Enkelt og greit. Da får jeg det jeg vil ha: en individuell vurdering av enkeltelevens måloppnåelse.

Det andre jeg har lært er at jeg neste år må gjøre noe med undervisningen av basisprinsipper og utregninger i kjemi1, for elevene mestrer dem alt for dårlig i år. Jeg har lurt litt på om en mulig løsning kan være å ha innleveringer oftere, med en jevn progresjon. Dette kan langt på vei erstatte prøver også, dersom det blir godt gjennomført. Det står jo ingen steder at vurdering med karakter skal være basert på individuelle skriftlige prøver? Men fy så mange oppgaver jeg da må lage og rette… Hm.

I helgen og i går rettet og vurderte jeg heldagsprøvene for kjemi2. Elevene hadde fått utdelt eksempelsett 2 fra Udir, som skal være så nærmt de kommer en prøve-eksamen.

Jeg lærte to viktige ting av denne prosessen: å bruke vurderingskriteriene for kompetansemålene (ikke helt oppdatert versjon, skal fikse en annen gang) som rubrikker fungerte dårlig. Noen var for vage, noen for omfattende, noen tok overhodet ikke høyde for det oppgavene faktisk spurte om (f.eks. mål som omfatter praktiske ferdigheter blir også testet teoretisk, men mine kriterier var kun fokusert på det praktiske). Og jammen var det noen jeg egentlig ikke hadde laget skikkelige kriterier for, fordi jeg var usikker på hva boken egentlig tok opp om emnet.

Det andre var hvor snevre oppgavene i del 2 var. Skremmende snevre. Elevene skal velge 2 av 3 oppgaver, og har 3 timer (med alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon/internett) på å skrive besvarelsen. Den ene av de 3 oppgavene testet deler av 2 små kompetansemål. That’s it. Det er bare for dårlig. En ting til som slo meg var at noen av deloppgavene testet regneferdigheter fra kjemi1, og hadde lite med pensum i kjemi2 å gjøre. Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. En ting er å anvende kunnskap fra kjemi1 på problemstillinger i kjemi2, en helt annen ting er å testes i kjemi1. Hvilken nytte skal det gjøre?

Dessuten var det også vanskelig å anvende kriteriene på flervalgsoppgavene i del 1, for det er ikke alltid så lett å lese kompetansen ut fra svarene, særlig ikke når jeg ikke har laget oppgavene selv, og vet hvilke tanker som ligger bak alternativene. Noen er jo ganske opplagte, andre ikke så opplagte.

Vi er flere som må gjøre en bedre jobb:

• Jeg må lage mer presise kriterier, og ta høyde for teoretisk testing av praktisk kunnskap
• Eksamensoppgavene, særlig del 2, må bli mye mye bedre. Mer omfattende oppgaver, som krever en mer helhetlig kompetanse i flere mål. (Kaster stein i et trangt glasshus her… jeg klarer jo ikke lage slike oppgaver selv heller…)

Hallo, andre kjemilærere… hvor er dere? Sitter virkelig alle på sin egen skole og lager hver sine kriterie-sett uten å snakke sammen? Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal utarbeide et felles sett, eller bare overta et ferdig sett fra noen som har gjort jobben grundig, for det er en enorm læring å lage kriteriene selv. Men det hadde vært greit med en aktiv diskusjon…

I morgen er det FAUsamling for geofaglærere på Skolelab’en i Bergen. Tema er Eksamen og Vurdering. Det føles på mange måter som om dette kommer litt for seint, men samtidig gjelder vel fortsatt “Bedre seint enn aldri”.

Jeg ser virkelig frem til å møte de andre geofaglærerne igjen – utrolig viktig arena når vi alle (stort sett) er alene som geofaglærere på våre skoler. I tillegg er jeg veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen skal delta, siden han både satt i læreplangruppen for geofag og sitter i eksamenskomitéen for geofag. Kanskje vi kan få svar på spørsmål vi nå sitter med etter å ha vært gjennom læreplanene i geofag?

Jeg håper også at denne dagen skal gi oss tid og rom til å jobbe med vurderingskriterier (eller kjennetegn på måloppnåelse) i geofag. Det ville vært en fordel om vi tenker noenlunde likt, særlig med tanke på at det sannsynligvis vil være oss i denne gruppen som skal sensurere for hverandre på muntlig eksamen. Da er det greit at vi er noenlunde enige om hva som står i læreplanen.

Ellers er jeg ikke helt ferdig med å komme med referater fra prosjektmøtet i Italia, men det er travle dager for tiden, så blogginnleggene kommer når de kommer

Bilde: “I’m sorry, I can’t be perfect” by Léoo, found via http://www.compfight.com/

Sitter og retter prøve i kjemi1 – organisk kjemi. Jeg laget en rubrikk før jeg laget prøven, og mener at prøven er i tråd med slik jeg vektlegger stoffet. Som vanlig har jeg også satt opp et poengskjema, der det er mer poeng for mer arbeidskrevende oppgaver, poengene tar IKKE hensyn til vanskelighetsgrad/nivå. Dette for at ikke svake elever skal få dobbel straff, evt. at flinke elever ikke skal få dobbel belønning.

Men jeg ser allerede nå – etter 2 prøver – at poeng og rubrikker gir forskjellige resultater når en elev f.eks. mestrer mål 1 til kompetent, men ikke har svart noenting på mål 2 og mål 3. Poengene gir en svak 3-er, mens rubrikkene vel egentlig gir en knapp 2-er? Hm.

Kanskje rubrikkvurdering blir vanskelig med elever som presterer veldig forskjellig i forskjellige mål?

For resten av elevene ble det rimelig greit samsvar mellom rubrikker og poengene mine. Hovedproblemet i den ene prøven nevnt over er kanskje at jeg har flere oppgaver som omhandler det ene målet enn de andre to tilsammen. (Fordi dette målet også er mer omfattende). Dette er jo interessant å merke seg – og kanskje et tegn på at nevnte læreplanmål kanskje bør deles opp litt for å vektes riktig.

Unni Walle med elever, Arendal VGS

Fortsetter egentlig fra der de slapp i går – men noe mer vinklet fra elevenes synspunkt. Oppsummerer fra i går.

Kompetansemålene må deles opp ulikt for ulike elever, for at de skal kunne gjøre dem til sine egne og forstå hva de skal lære. De utnytter muligheter i Fronter for å strukturere dette arbeidet. Viktig å ha et utvalg av elevarbeider som brukes til å tilpasse undervisningen, slik at alle får oppgaver tilpasset sitt eget nivå. Dette settes inn i en IUP (individuell utviklingsplan), som altså inneholder kompetansemålene brutt ned i læringsmål tilpasset eleven, hva eleven gjør for å nå disse målene og hvilke arbeidsmetoder eleven velger å bruke for å nå målene. Denne IUP er det egentlig elevene selv som lager, det er ikke læreren som sitter og lager den for hver enkelt elev. Det er viktig at eleven holder seg på samme nivå i kompetansemål, veiledning og ressurser. Læreren må hjelpe elevene så de havner på riktig nivå, men også så de endrer nivå hvis det trengs.

Bloggskriving kan føre til at elever også kan få hjelp fra utenforstående, inkludert elever som har tatt fagene før. De opplever av 1. klasse-elever går og spør 3. klasse-elevene, for å få hjelp til både prosessen og de faglige tingene. Ofte kan de der få bedre hjelp enn fra læreren.

Eksempel på en elevs IUP er skrevet i OneNote. Eleven bruker dette til å legge inn notater og kilder. Stadig flere elever har tatt i bruk dette programmet, og de laster ting derfra opp på Fronter, og læreren (med programvare) kan åpne det derfra. Deler undervisningen inn etter kompetansemålene i stedet for kapitler i boken. Det gir en bredde i faget. Fordelen med OneNote er at det er “en blanding av excel og word og litt av hvert”. Har faner for kompetansemål, kriterier, læringsmål, arbeidsplan, læringsressurser, arbeid og vurdering. IUP har en funksjon: virke læringsfremmende. Ikke alle elever kan nå toppnivå, men målet er at alle når så langt de kan klare. Veiledningen er ikke ment som en halvtimes diskusjon, men kanskje at en gruppe får 3-4 minutter med svar på spørsmål eller hjelp til kilder. Dette loggføres => dokumentasjon. (Dette ligger det også til rette for i ItsLearning, tror jeg. Men jeg har aldri utforsket den delen av det – kanskje det er en ide?)

De forsøker å tvinge elevene til å jobbe med fag gjennom undervisningene. De får anmerkninger for avsporing på pc. Bruk av IUP gir elevene større ansvarsfølelse, og det er lettere å holde seg til det som skal gjøres.

Prosessen som læreren må gjennom for å gjøre seg grundig kjent med kompetansemålene og nedbrytning i læringsmål, er lang. Walle anbefaler at dette arbeidet gjøres på fylkesnivå/i fellesskap, slik at ikke hver enkelt lærer sitter og gjør alt dette arbeidet alene.

Går litt inn på bruk av kilder og kildekritikk, som tydeligvis har vært sentralt for disse elevene (Politikk og menneskerettigheter). Kildene er også nivådifferensierte.

Trekker igjen frem at direktoratet vektlegger at også elever på laveste nivå skal ha mulighet til å vise drøftings- og vurderingskompetanse.

Foredrag av lærer og elever fra Arendal vgs. Dette blir et annerledes foredrag (håper jeg iallfall) siden to elever deltar. Kanskje har elever etter 12års skolegang blitt lik oss i sine presentasjoner? Blir spennende.

Arendal vgs – nesten ren stusp-skole

Starter med de konkrete kravene i henhold til opplæringsloven. Bruker de nye paragrafnumrene (etter høringsdebatten tidligere i vinter? hmmm, sjekke dette)

§3-1 forskriftsfestet rett til å kjenne vurderingskriteriene

§3-3 kun kompetansemålene som er grunnlaget for vurdering, unntaket er kroppsøving i grunnskolen, på vgs er dette på høring (to forslag i høringsutkastet) jeg er litt usikker på om man bør bruke kommende paragrafer helt enda…

Eleven mener at det er lettere å lese lærestoffet når de kjenner kriteriene.

Elevene tar utgangspunkt i §3-11 Underveisvurdering – tilpasset opplæring er viktig, men kan deles inn i grupper (tre grupper per klasse, ikke til hver enkelt elev)

Halvtårssamtalen mellom faglærer og elev: elevene ønsker oftere tilbakemeldinger, kan ha skriftlige samtaler via chat, og dette kan skje ofte. Det står ingenting i forskriften om hvordan samtalen skal skje, kan derfor skje via chat/forum/mail etc.

Terminkarakteren skal nå erstattes av halvtårsvurdering med og uten karakter (dette føles litt som en gjennomgang av høringsutkastet fra Udir, og ikke om hvilken praksis disse har erfaring med fra egen skole. Hmmm, det var ikke dette jeg hadde håpet på…)

Det fokuseres på lærerens vurderingsplikt. Læreren må legge opp undervisningen på en sånn måte at eleven føler at han/hun bør være tilstede. (kan du komme med eksempler? Jeg føler meg lurt, jeg kom hit for å høre noe annet, dette føles som en utsending av Udir og ikke en lærer med sine elever som skal snakke om sin praksis i klasserommet og det økte læringsutbyttet)

Fokus på det nye med elevers plikt og rett til å kunne vurdere sin egen læring.

Eleven fokuserer på at den plikten de har til å gi en egen vurdering etter at lærer har gitt sin vurdering øker elevens læringstrykk. (Her kom det noe matnyttig!)

Elevers logg (denne loggen inneholder elevens kommentarer på hva læreren har hjulpet/veiledet eleven med denne dagen/timen/uken etc) kan legges i mapper på lms, og dermed har læreren dokumentasjon på at det er gitt underveisvurdering uten karakter (flott, jeg håper jeg får pliktoppfyllende elever… ;-p)

Fagkompetanse = faglig kunnskap + faglig metode + faglig refleksjon og drøfting
inneholder at eleven skal kunne terminologi i større grad enn i R94

Kildekritikk er viktigere innenfor LK06, kompetansebegrepet inneholder evne til å bruke flere ulike kilder

Eleven sier at “Grep”  (læreplanene) er godt organisert og lett å finne frem i, jeg vet ikke om mine elever er helt enige. Hmmm, jeg må kanskje sette av mer tid til dette i starten i skoleåret.

Kompetansemålene – Vurderingskriterier – Læringsmål (hvordan skal eleven gå frem for å nå valgt kompetansenivå) – Underveisvurderingen – Sluttvurderingen

Det visst viktig nå at man ikke måler ett og ett kompetansemål, det er viktig å måle flere kompetansemål samtidig. (føles fortsatt som om det er Udir som snakker, jeg lurer på om denne læreren sitter i en nemnd i Udir? og kanskje hun har brukt opplæringsloven med forskrifter i sin undervisning i Rettslære?)

Det vises eksempler på vurderingskriterier, som må være konkrete og generelle (men de kriteriene som ble vist var veldig generelle, ser ut som de som tidligere i dag ville gitt elevresponsen “vi ble ikke noe klokere”)

Eksempel på lokalt gitte læringsmål:

1. Dette skal du jobbe med
2. Læringsressurser
3. Forslag til læringsaktivitet
4. Forslag til metodevalg
5. Vurderingsform

Alle disse er delt inn i rød, gul og grønn løype, dette er tilpasset undervisning av grupper av nivåer. (men eleven sier at du må holde deg til et nivå, den likte jeg ikke, lærer sier at eleven kan bytte i løpet av skoleåret, men noen elever er sterk i noen deler av fag og svakere i noen deler, eller noen deler av metoden, det må være mulig å blande kompetansenivå vel?)

Lærers vurdering uten karakter: mestringpunkt og vekstpunkt

Elevs vurdering: vurdering av egen kompetanse, mestringspunkt og vekstpunkt

I praksis:

• eleven leverer inn alle arbeidsoppgaver, diskusjoner, leksehring
• tester prøver innleveringer
• viktig med vurderingsfrie soner

Eksempel på underveisvurdering – inneholder:

1. Faglig nivå og utviklingen din (lav, middels, god, svært god)
2. Mestringspunkt (to ting)
3. Vekstpunkt i faget (to ting)
4. Elevkommentar (eleven må begrunne sin egen vurdering; ulike former – skriftlig, muntlig, digitalt, spørreskjema, notat, logg; viktig å få signatur på at systematisk egenvurdering er gitt)

Her var det nyttig igjen! Dette skal jeg ta med meg inn i egen praksis. Men jeg ser at de har en egen modul i Fronter (IUP-verktøy) til å legge dette ut. Finnes det noe tilsvarende i ITSL? Noen som vet?

Elevene er fornøyd fordi de føler at konkrete læringsmål motiverer til læring. Det er lettere å komme seg videre i læringen når man vet hva som skal til for å komme på et høyere kompetansenivå.

Eleven er veldig fornøyd med Fronter fordi alt er på datamaskinen i stedet for på lapper. (og der er vi helt enige )

Foredraget er slutt, min sluttkommentar:

Dette var en blanding av det jeg hadde håpet på og en kampanje for den neste forskriften som kommer. Det er viktig at du som har lest dette ikke tar alt som et referat fra foredraget, men at det er krydret av mine egne tanker. Sannsynligvis preget av at dette er siste foredrag på dagen, og jeg kanskje har mindre sperrer på hva jeg skriver…

Elevene får anmerkninger hvis de ikke vurderer seg selv! (Viktig kommentar, den kom etter spørsmål fra salen )

Unni Merete Walle + 2 elever: Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Arendal VGS

Har hatt en stor utfordring i et gammelt, “satt” kollegium. Gjennom gradvis tvang har de opptrappet bruk av sin LMS, Fronter, slik at de fra høsten av skal ha all underveisvurdering der.

Ser litt på vurderingsforskriften, og tar med de formuleringene og presiseringene som kommer i ny versjon til høsten. (Dvs fra høringsutkastet, det endelige har vel ikke kommet.)

Elevene får et klarere mål med det de gjør, og det å være med på å vurdere eget arbeid gir dem innsikt i egen læring.

Tilpasset opplæring betyr ikke at alle elever skal ha hvert sitt forskjellige opplegg, men at alle skal ha et opplegg tilpasset dem. Det betyr at man kan bruke det samme opplegget til en gruppe elever, men ikke til en hel klasse på 30. Den halvårlige fagsamtalen har de valgt å ta via en slags chat, det er ingen krav til hvilken form samtalen skal ha.

Halvårsvurdering som kommer inn i ny vurderingsforskrift erstatter de tidligere terminkarakterene. Det nye er at denne også skal gjelde for barneskolen, men da uten karakter. Halvårsvurdering gis midt i året, standpunkt til slutt, med unntak av fag som går over flere år med bare en avsluttende karakter, da får man halvårlige vurderinger hele veien frem til siste termin.

Vurderingsplikten innebærer at vi skal gjøre vårt beste for å skaffe til veie et vurderingsgrunnlag, men eleven må jo også oppfylle sin del av avtalen… Vi bør jo da sørge for at undervisningen vår er av en slik form at elevene ikke vil/bør gå glipp av den. Direktoratet er veldig klare på at det er ikke nødvendig å teste alle kompetansemål på slutten av året, noen hovedområder kan avsluttes tidligere. Dersom noen elever da mangler vurdering i noen hovedområder kan de for eksempel hankes inn til en muntlig høring på slutten av året. Eleven kan ikke nekte å gjennomføre vurdering, heller ikke egenvurdering. En av elevene utdyper dette: de må, når de har fått vurdering på et arbeid, sette på en liten kommentar om at de har skjønt den tilbakemeldingen de har fått. Denne egenvurderingen SKAL de gjøre. (For alle vurderingsarbeider?) Elevvurderingen gir eleven et mer bevisst og aktivt forhold til egen læring.

Alle skal få vise sin kompetanse, også de svakeste, og eksamensnemndene må ta hensyn til dette i sine oppgaver. Fagbegrepene kommer sterkere inn nå enn tidligere. Samme med kildebruk, dette har blitt tydeliggjort. Direktoratet stresser overfor nemndene at de skal måle grupper av kompetansemål, ikke ett og ett.

Halvårsvurdering i praksis:

• Elevens helhetlige faglige kompetanse på vurderingstidspunktet i forhold til hva som er forventet.
• Todelt:
  • Uten karakter
  • Med karakter og skriftlig begrunnelse.
• Skal dokumenteres at halvårsvurdering er gitt.

Seansen i morgen viser hvordan de jobber konkret med dette.

Kari Smith – hennes fokusområde er vurdering (NB – dette referatet er også fylt opp av en del av mine egne tanker underveis NB)

Tidligere har her vært et foredrag om hvordan man kan vurdere kreativt arbeid… KS henviser til dette først.

Outline:

1. Dance Dance Revolution
2. Assessment in general
3. ICT & assessment
4. Challenges
5. Opportunities
6. Conclusions

Assessing learning using ICT, and not assessing learning with ICT.

The instructional encounter is a meeting point between (motivation for) learning, assessment and teaching – feed, back and forward

Evaluation – Assessment line

Evaluation / Assessment

Psychometric / Personal

External / Internal

International tests, national tests, regional tests, school tests ||
class tests, prosjects, portfolios, indivual feed forward

Evaluation of the system || Assessment of and for student’s learning

This distinction is often blurred, espescially among the policy makers.

Finn artikkel av Smith 2009 (dichotomies)

Ønsker å gå fra formativ og summativ vurdering til internal assessment til external assessment, og at den summative vurderingen består av en samling av intern og ekstern vurdering. (mappevurdering?)

Læringsteori:

1. behaviorisme – lett å måle kunnskap
2. kognitiv konstruktivisme – vanskeligere å vurdere, fordi kunnskapen er konstruert av den som lærer
3. sosiokulturell konstruktivisme – enda vanskeligere, fordi det avhenger av hvilke personer som deltar i læringsprosessen (enda et argument for å bruke sosiale nettsamfunn i læringsprosessen? lettere å være trygg på at der finnes en større bredde i gruppen som finnes rundt den lærende?)

CAT = computer adaptive testing, har satt oss 30 år tilbake i forhold til vurdering for læring. 1980 og 1990tallet: langt mer fokus på vurdering for læring, CAT og MC-spørsmål satte oss tilbake til rett/galt, bare ett rett svar (lavere kognitivt nivå), kontinuerlige tilbakemeldinger (fortsatt rett/galt), hvis studenten gjør kreative feil, så vil den ikke bli kreditert for dette, lett hvis du har en stor gruppe som skal vurderes

KS synes CAT er bra til å sette den første diagnosen, for å få et bilde av hvordan gruppen ligger an. Men vi må være klar over hva vi kan bruke det til, og hva vi ikke kan bruke det til.

Det er lett å undervise til CAT-tester, det er lett å forberede seg for studentene til denne typen tester. 30% av en students score på tester henger sammen med at studenten er kjent med testteknikken (noe som gjør det viktig at elevene er trent på eksamensformen) Så når vi har et resultat vet vi ikke om vi har målt teknikk eller kunnskap.

Gray 2007, det er vanskelig for lærere å nedre vaner og tradisjoner: Lærere gjør en egenvurdering vil det være positivt i sum for meg å ta innover meg det nye? Han/hun ser fordeler og ulemper ved å endre sin praksis, setter dette opp mot hverandre, og ender på et svar. Hvis han/hun synes dette virker i sum negativt, så endres ikke praksisen UANSETT hva myndighetene (eller oss ferske lærere) sier. De er villige til å ta risker ved å si “min undervisning overlever alle reformer” (anm: mine ord).

Utfordringer

Computer literacy

Mange lærere føler at de har mistet autoritet når PC’en kom inn i klasserommet

Plagiering, dette er et økende problem. IKT skaper problemet, men det kan også løse det.

“Alt som glimrer er ikke gull”

Hva vurderer vi? Struktur eller innhold? Dette kan vi løse ved å være tydelige ved hva vi vurderer. Vurderingskriterier er viktig. I forskningen må alt være i veldig strenge former, slik at det bare blir innholdet som vurderes og ikke strukturen. Vi må være tydelig på hvor viktig er struktur, og hvor viktig er innhold.

Muligheter

Feedback and feed forward

Det er studenten som avgjør hva han/hun bruker vurderingen til. MEN læreren kan i stor grad legge til rette for og veilede studenten til å bruke vurderingen videre, så lenge den inneholder mer enn en karakter. Her er IKT viktig, det gjør det lettere med en dialog online med elevene i etterkant av en vurdering (her vil lærerne igjen spørre – hva med tiden?)

Feedback = assessment of learning

Feed forward = assessment for learning

Gardner’s multiple intelligences – IKT gjør det mulig for flere å presentere sine kunnskaper og ferdigheter

FN’s barnekonvensjon – elevene har rett til å få og gi informasjon på den måten de ønsker det selv.

I klasserommet må vi finne en balanse mellom utfordringer og kompetanse. Farer er angst (for vanskelig) og kjedsomhet (for lett)

Svak vurderingspraksis – vurderingssituasjonen har ingenting med virkeligheten å gjøre

Sterk vurderingspraksis – autentiske oppgaver

Kompleks læring – trigger høyere kognitive nivå – hvordan vurdere dette? Det er mulig ved bruk av IKT, følge hvem som har gjort hva (jeg tenker her – bruk av Wiki til denne typen oppgaver er veldig bra – jeg ser der hvem som har gjort hva i dette felles prosjektet, og kan veilede og vurdere hver enkelt elev på den måten)

Konklusjoner

Meta-perspektiver

• påvirker bruken av IKT i undervisning, læring og vurdering
• det er ikke teknologien som stopper oss, men holdninger og troen på oss og teknologien
• elevens verden er digital, IKT er en integrert del av denne verdenen
• IKT alene garanterer ingen god vurdering, det er lærerens egen kompetanse som er viktigst
• IKT er et pedagogisk verktøy som må brukes med en profesjonell og faglig vurdering av bruken

Spørsmål fra salen: det vanskelige er å finne de gode kriteriene? KS svarer: det viktigste er å få denne diskusjonen opp og frem (JA!!) og sette av tid til å jobbe med dette (JA!!! hører alle som jobber i skoleledelse dette?) og inkludere elevene i dette arbeidet

Prosjektet “Bedre vurderingspraksis” ved Bergens HandelsGymnasium (BHG).

Skolen startet arbeidet i 2006, men kom med i prosjektet i 2007. Modell D – utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse knuttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet og i videregående opplæring

BHG har deltatt i følgende fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel

Prosessen ved å lage kriteriene: utfordringene ligger i å måle kompetanse i stedet for atferd, ikke gå utover bestillingen i kompetansemålene, alle kompetansemål skal kunne testes på alle nivå.

* Det snakkes en del om forskjeller mellom hvordan det var under Reform94 vs hvordan det skal være under Kunnskapsløftet. Tidligere “Eleven kan ikke…”, til nå “Eleven kan…”. Dette føles som gammelt nytt. Jeg føler at vi gjorde oss ferdige med denne diskusjonen for to år siden. Kanskje er det bare fordi jeg er fersk lærer og kom rett inn i Kunnskapsløftet at jeg syns at dette er opplagt og logisk, vet ikke? Hmmm*

Bruk av vurderingskriteriene:

1. i forhold til elevene
   • halvtårsplan – generelle kriterier fra vurderingsveiledning
   • periodeplan – undervisningsplanlegger i ITSL
   • viktig å få elevene til å bruke disse kriteriene
   • viktig at planene som varer over lang tid ikke har for mye tekst, da vil ikke elevene bruke disse kriteriene
   • deres erfaring er at de først går gjennom nytt stoff, og deretter gå gjennom vurderingskriteriene, da vil elevene i større grad se sammenhengen mellom det de har lært (? gått gjennom i undervisningen) og vurderingkriteriene
   • vurderingskriteriene legges til slutten av planene som legges ut til elevene, men det viser seg at elevene ikke bruker dette selv
   • undervisningsplanleggeren er brukt bevisst for at elevene skal møte kriteriene hver gang de logger seg på faget på ITSL
2. i forhold til vurdering
   • utarbeidelse av prøver
     • lettere å utarbeide prøver når man tar utgangspunkt i kriteriene (eksempelvis at man ikke setter inn oppgaver som spør om noe som er utenfor læreplanmålene, det ville jo i så fall bety at man kan få 6 på prøven selv om man ikke klarer å få til alt)
   • på prøvearket
   • vurderingsskjema
     • Over middels, middels, under middels, IV, kommentar
     • rubrikkene over var knyttet til alle oppgavene, uansett om det var en oppgave innenfor 2’er oppgaver, 3’er oppgaver etc etc
     • oppgavene vektes etter vanskelighetsgrad
     • skjemaet brukes også som fremovermelding
3. i forhold til fremovermelding
   • vurderingsskjemaet brukes til fremovermeldinger

Matematikk 1T:

Første utkast som lærerne laget: “elevene må kunne løse disse og disse oppgavene” tilbakemeldingene fra elevene var: “dette sier oss ingenting, det er det samme som vi alltid har visst,  karakteren settes etter vanskelighetsgraden på oppgavene”.

Dermed måtte de sette i gang med nye metoder. Hvordan kan elevene forstå dette? Det måtte være mer konkret matematisk tekst, OG med eksempeloppgaver.

Utfordrende å få kjennetegnene ned på et detaljeringsnivå slik at elevene har noe utbytte av det. Utfordringen i forhold til rettferdighet i vurdering av elever ligger i nivået på prøvene, hvordan kan vi være sikker på at vi lager prøver som er rettferdig i forhold til læreplan. Hvis prøvene bare har lette oppgaver, eller oppgaver fra letteste nivå, blir karakternivået for høyt. Vurderingskriteriene er gjør det forhåpentligvis lettere å lage gode rettferdige prøver, passe på at det er en jevn fordeling mellom nivåene.

Lærerne føler at det er blitt lettere å gi gode tilbakemeldinger, lettere å være konkret, i stedet for å bare si “regn mer oppgaver”.

* Råd: Hvis man vil gjøre det, hent ut informasjon på nettet. Men savner et konkret tips fra de om hvor dette er lagt ut

Konklusjon (slik jeg ser det) er at prosessen med å lage kriteriene bevisstgjør læreren i hvordan vurderingssituasjoner lages, og hvordan fremovermeldingene til elevene gis. Spørsmålet er da: Kan vi bare bruke andres kriterier og få samme nytteverdien? Må vi kanskje ha laget, iallfall noen, kriterier selv for å kunne dra nytte av andres kriterier? Dette er viktig å tenke på for meg før vi skal ha neste fagsamling i geofag, der vi skal ha et fokus på vurdering og vurderingskriterier. Bør skrive noen velvalgte ord til geofaglærerne om dette til 6.mai…

Omend videoernes kvalitetsniveau er høj, er det efter to dages sight-seeing på CNET TV stadig umuligt at danne sig et overblik over siden. En kort beskrivelse af, hvad CNET egentlig er, og idéen med de forskellige programmer efterlyses!

De første klik frem til tv-kanalen foregår gnidningsfrit, og man kommer hurtig og let ind på siden. Her ligger et utal af lækre videoer med korte indføringer i teknologiens verden. Man bliver straks budt velkommen af en smilende og venlig vært, som præsenterer dagens program. Det er også en god indikation på, at siden hyppigt bliver opdateret. Derefter afspilles det ene videoindslag efter det andet, hvilket er en smart måde at fastholde brugeren på, for man ser indslagene uden at skulle gøre noget aktivt selv.

Kanalrundfart
Hele æstetikken på siden er ikke ligefrem en fryd for øjet. Der er simpelthen for mange koncepter samlet på et sted, og det er svært at overskue de mange forskellige programmer. Selvom det er en side, som kun koncentrerer sig om at beskrive de nyeste tendenser indenfor teknologiens verden, så har de alligevel valgt at lave over tyve forskellige programmer. Variation er en god ting, men de spænder for vidt!

Når det er sagt, så skal de have ros for programmernes standard. Der er ingen tvivl om at de har rigtig mange ressourcer at gøre godt med. Stilen er meget værtorienteret og hver vært har sin egen stil. Det gør det mere personligt og let tilgængeligt, og der bliver talt i et niveau, hvor alle kan være med.

Ulogisk opbygning
Der er mange gentagelser i CNETs kategorisering. Videoerne ligger flere steder på samme side, og det virker sjusket. Der er alt for mange billeder på siden, og videosekvenserne, som ligger rundt om playeren, er mere forstyrrende, end de er til gavn. Hele designet virker oldnordisk, især deres logo. De kunne lære noget af Googles rene linjer.

Til gengæld er der en rigtig smart og velfungerende søgefunktion, hvor man lynhurtigt kan finde relevante indslag. Som køber er denne funktion især genial, for taster man navnet på en bestemt gadget, så kommer der straks en masse informerende indslag om det ønskede produkt. Derudover får man lov til at bruge mange af deres ting: nederst i playeren er der nemlig indlagt funktioner, som gør at man kan downloade og dele videoer med andre.

Kort sagt; Cnets tv-kanal kunne gøre sig fortjent til tre net-kroner for dens åbenhed og nytteværdi. At tv-kanelen ikke opnåede fuldt hus, altså fem net-kroner, skyldes blandt andet manglende information om programmerne og dens rodede og uoverskuelige opbygning.

Jeg har en stund nå begynt å ta med meg rubrikk-tanken i vurderingen jeg gjør, egentlig før jeg hørte om rubrikker, dette henger jo ganske tett sammen med kjennetegn på måloppnåelse som det har vært ikke så rent lite debatt rundt de siste par årene. Men nå går jeg litt mer målrettet (no pun intended) til verks, med Henning Fjørtofts gode tips i bakhodet.

Et problem jeg noen ganger finner er at jeg ikke har noe å fylle ut på f.eks. lavt nivå eller høyt nivå. Noen kompetansemål vurderer jeg å være utenfor rekkevidde for de svakeste elevene i utgangspunktet, andre mål er for enkle til at man kan oppnå noe “fremragende” i det hele tatt. Bør jeg likevel strebe etter å fylle ut alle nivåer for alle mål?

Eksempelvis er her rubrikken jeg har laget for organisk kjemi1 (fra kjemi1):

Her mangler “På begynnerstadiet” for det ene målet, jeg fant ikke noe fornuftig å legge inn der.

CC-lisens rubrikk: by-nc-sa (Og der begynte jeg å fundere på hvordan man egentlig gjør dette med CC-lisens – hvor merker man “verket”, liksom? Sen kveld – null tankekraft nå…)

Referatet fra boken ble lengre enn jeg hadde tenkt, og kan derfor finnes som et dokument i stedet. Dokumentet inneholder både sitater og avskrift fra boken, jeg har markert disse.

Generelt var dette en bok som traff meg godt. Vurderingsmetodene er mye i tråd med slik jeg tenker, og det var mange gode tips jeg skal ta med meg. Planleggingsdelen var ikke så “meg” – planlegging er noe jeg i utganspunktet er god på, det er gjennomføringen som ikke alltid er helt “up to standards”…

Det som var mest tankevekkende var nok listen på 16 punkter mot slutten av boken som er kjennetegn på god vurderingspraksis. Å lese den listen viser hvor lang vei vi har å gå.

På den annen side fikk jeg med meg noen argumenter som mange burde lese om hvorfor elevene bør dras med i vurderingsarbeidet. Dette er noe jeg vet mange ikke ser poenget i, og dermed ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg selv slurver litt – det er jo så mye enklere å bare gjøre det selv…

• Forhindrer misforståelser og feiltolkninger
• Øker elevenes bevissthet og involvering
• Kan redusere arbeidsmengden

Særlig den siste burde jo gå hjem hos lærere!

Boken anbefales på det varmeste, den var konkret og nyttig, for lærere i alle nivåer og fag i skolen.

Ikke overraskende er utdanningsforbundet (eller dets medlemmer) og jeg nok en gang uenige. DEN delen av “lærer-meg” begynner jo å bli både forutsigbar og morsom