It is that time of the year again. There are lists popping up everywhere. I started reading this last week and it coincided with some discussions about digital tools in other forums at work.

The Jane Hart has compiled her annual list Top Tools for Learning. It is always interesting to note the changes, what is up and what has gone down The Top 100 Tools For Learning 2009  can be found on this page as a list and also as a slide show. This final list (Nov 15th) has been compiled from the Top 10 Tool Contributions of 278 learning professionals worldwide.

There have been debates about what should be and what is allowed to be used in schools. Recently one principal was asking about what should teachers be allowed to access whilst they are at work. She was basing her question around reports that many workplaces were banning social networking tools. I am disappointed some of the comments made by some educators, teachers and admin people. Many of those who can’t/don’t see the point are those that are not using these tools. They often have not tried to see what others may be doing and also seem to simply think Facebook or Twitter are all there is. They base their ideas around some of the more sensational news media reports without any or very little actual experience of the tools. I cannot believe that any learning (curriculum) decisions based on such limited and weighted information are going to create 21st century learning experiences in schools.

I find that I use many social networking tools to help me with my everyday work. Many times I have been able to obtain answers to my questions, help with problems and notice about interesting articles, events, etc. via twitter or other online devices. My personal learning network has increased amazingly over the past 18 months and I rely on it as one of the key ways to  keep my professional learning/skills up-to-date.

So it was not surprising to me to see Twitter has risen up the ranking. many people I know are now using it but think I was surprised that it is now considered the Top Tool for 2009. Coming third was YouTube, which has risen fifteen places from last year. I know that this tool is used widely by staff and students in my school. Tools new to the list that have become favourites with me and/or others I work with include Wordle (30), Animoto (31), Tweetdeck (43), Glogster (55), Dropbox (71), Flip(simple digital camcorder) (71), and Picnik (71) and Prezi (quite a new tool) is already in 28th place. Social annotating tool Diigo, which has become my main bookmarking and annotating tool, is up to 22 from 35.

The “losers” this year were Delicious (from 1st to 2nd) and Google Reader both moved down one place and Powerpoint (13) moved down 5 places, Firefox (the winner in 2007), Skype and Facebook all went down 7 places, Word is down 14 places and Bloglines down 56 places (12th in 2007, 3oth in 2008 to 86 in 2009) . Interesting also to see  Wikipedia at 17th, .

Most interesting to me is how many of the sites and tools (often included at high places on the list) are on the “blocked list” for many Australian education institutions. Some it, could be argued, were not set up as educational tools and can be easily misused  therefore could be seen as valid exclusions based in but for others it seems that we should/need to come up with other options than just blocking. At my school we cannot use either Skype or Elluminate, both of which have been used with great success in other schools and allowed students and staff valuable real-time learning experiences.

Jeg har skrevet en del om søkeord, søkemotorer  og noen tips for søkemotorene - og fått mange gode tips fra andre. For å lage meg en liten oversikt har jeg begynt på et tankekart – og trykker du på bildet får du se pdf-versjon så langt som jeg har kommet i dag.  En mer interaktiv versjon finner du på denne lenka - det lønner seg å se i fullskjerm (symbol nederst som viser fire piler i hver sin retning)

Oversikten er ikke fullstendig – så kom gjerne med gode tips til flere ressurser

Jeg tenkte jeg skulle få delt selve tankekartet slik at det var åpent for redigering – foreløpig har jeg ikke funnet ut av hvordan (du får bare se og trykke åpne/lukke grener)

Eine Umfrage soll Klarheit schaffen

Hunderte von E-Mails gehen ab jetzt und in den kommenden Tagen an Alumni, Studierende, Lehrende und Mitarbeitende des Fachbereichs 5 “Informationswissenschaften” der Fachhochschule Potsdam.

“Wir wollen etwas für die Zusammenarbeit zwischen Ehemaligen, Lehrenden und Studierenden am FB5 tun. Deswegen haben wir eine Umfrage entwickelt, um den Bedarf an Online-Communities und anderen Formen der Partizipation, Kommunikation und Aktivität am Fachbereich zu analysieren,”

so die InitiatorInnen der Umfrage, von denen einige auch aktiv dieses Blog mitgestalten. Im Verlauf der kommenden Wochen sollen die Ergebnisse der Umfrage auf der Alumni Website des Fachbereichs veröffentlicht werden.  Mehr dazu in Kürze …

Et bittelite innlegg på en søndag;

jeg har nå gått gjennom selvtesten på IDtyveri.info – og ble veldig glad over resultatet mitt på 92%. Tidligere har jeg skrevet noe om brukernavn, passord og IDtyveri – en pdf av dette kan du laste ned på denne lenka. Se også artikkelen “slik unngår du å bli lurt” på DinSide hvis du skal handle julegaver online i år.

Oppfordrer alle til å ta testen, du finner den her.

Some times I am very lazy in Second Life, and do not change my clothes more than 3-6 times a year, but there are things that I really like in Second Life.

It is the possibility of having an up-do hair, and wearing high heel shoes. Those two things together, really is nice. I think there is a good reason to that, and I will try to describe why I think so.

There was a blogpost back in 2008 about “Maslow’s hierachy of needs”  where somebody created a computer science version of this. Unfortunately that post is now gone, but to describe in short on the lowest level WEB 1.0 was placed, at the middle level WEB 2.0 was placed, and on the top level it showed Virtual Worlds and WEB 3.0

I have thought about that,and for me using WEB 1.0, WEB 2.0 and virtual worlds, the major attraction seen from my point of view. is that in a virtual world it is possible to create ‘me’,  to change clothes, to talk about private stuff, to have up-do’es, high heels, galla dresses, look slim and fit, never look tired, meet up with one or more friends for 1 minutes, 10 minutes, several hours.

Couldn’t it be that the need on the web now is  in the upper part of “Maslows hierachy of needs pyramid”. The need for self expression and realization using Virtual Worlds?

“The postings on this site are my own and don’t necessarily represent IBM’s positions, strategies or opinions.”

My recent presentation to the Australian Human Resources Institute (AHRI) in Canberra.

Web 2.0 and Workforce Planning: Why an understanding of how people work in a modern, web-savy workforce, is important to the survival of your organisation.

M

Was Catalyst sein soll, habe ich hier und hier bereits erläutert. Aber eine schöne Idee ist wertlos, wenn sie nicht umsetzbar ist. Thus a few comments on the technical implementation of such a system:

Synchron und Asynchron

Der klassische und weit rezipierte wissenschaftliche Diskurs findet traditionell in asynchronen Medien statt. D.h. in Büchern und Journalen. Daneben gibt es Symposien und ihre berühmten Kaffeepausen. Catalyst sollte versuchen, beides zu bieten. Dabei müssen die Tools nicht nur leicht zu bedienen sein, sondern a) integriert, d.h. in einer Plattform und b) durchsuchbar sein.

Cyn.book

Eine Software Plattform, die das meiste bereits bietet, ist cyn.in von cynapse. Im Rahmen der #unseruni AG IT habe ich damit etwas herumgespielt. cyn.in ist tatsächlich ein sehr mächtiges Werkzeug. Aber es zielt ab auf Unternehmen mit einer festen Informations- und Workflow-Struktur. Darum bildet es herkömmliche Strukturen mit neuen Medien nach. Für ein diskursives Projekt ist das ungeeignet. Trotzdem erscheint mir cyn.in als wichtigter Bezugspunkt, gerade was den Reichtum an Tools anbelangt.
Dem ad hoc, Diskussions- und Open Space Charakter von Catalyst viel näher sind SNS wie Facebook oder Elgg. Allerdings fehlen diesen wiederum die Tools eines wissenschaftlichen Diskurses. Irgendwo zwischen diesen beiden Polen liegt Catalyst.

BuddyPress

Dazwischen liegt auch BuddyPress, eine soziale Weiterentwicklung der Blogging-Software WordPress, mit der auch dieses Blog läuft. Der große Vorteil von BuddyPress ist die Möglichkeit der Mitlgieder, sich selbst zu Gruppen zusammenzuschließen kombiniert mit dem Focus einer Blogging-Plattform. D.h. dass nicht nur jeder Nutzer ein eigenes Blog hat, sondern auch jede Gruppe. Darüber hinaus stehen mit Foren, Private Messages und Wires (vergleichbar mit Facebook Walls) weitere asynchrone Medien zur Verfügung. Und auch die Wichtigkeit von Nutzerprofilen darf nicht unterschätzt werden, denn hier stellen Studierende (und TutorInnen und ProfessorInnen) ihre Interessens- und Fachgebiete dar, sowie ihre »recent activity« auf BuddyPress.

Catalyst

Um aus BuddyPress Catalyst zu machen sind jedoch noch einige Features nötig. Zu denken wären etwa an GruppenWikis (vgl. etwa hier oder hier) oder die Einbindung von (Google) Wave. Die Verwendung intelligenter Tutoring Systeme könnte etwa notwendig werden, wenn die Zahl der teilnehmenden StudentInnen wächst. Auch sollte Zemanta Enterprise oder ähnliche Semantische Web Technologien in Betracht gezogen werden, um das finden von relevanter Information in Catalyst zu vereinfachen.
Schlussendlich fehlen noch die synchronen Medien. Hier ist zu unterscheiden zwischen Many-to-Many und One-to-One Medien. Letztere sind sehr einfach über das Chat Protokoll Jabber oder das VoIP Protokoll SIP zu implementieren. Auch Skype könnte man ohne Schwierigkeiten einbinden (SkypeMe!-Button)
Für Ersteres stehen mit dimdim und openmeetings freie Webmeeting-Server zur verfügung. Über die Verwendung von Adobe Connect lässt sich nachdenken, aber ich glaube, dass es unverhältnismäßig teuer ist. Darüber hinaus finde ich tweetboard’s Idee sehr interessant, Twitter mit anderen Websiten zu verbinden und so kontextuelle Diskussionen zu ermöglichen (vgl. tweetboard’s Website). Natürlich sollte man für Catalsyst von Twitter Abstand nehmen, und stattdessen einen eigenen Microblogging-Dienst per StatusNet oder Present.ly verwenden.

Integriert?

Der letzte Absatz hört sich zugegebnermaßen recht kompliziert an. Das sind aber nur die (semi-)technischen Details. Der große Fortschritt des web2.0 und web3.0 ist aber, die technische Natur der Anwendungen vor dem Nutzer zu verbergen. Das Ganze hat auch einen Namen: Usability. Und die muss gerade hier zentral sein! Darum auch die Wichtigkeit, die oben genannten Tools in einer Plattform, eben Catalsyst zu vereinen und optisch klar zu strukturieren.

Verlässlich?

Gerade für ein solches System ist es enorm wichtig, immer available zu sein und das auch mit entsprechender Geschwindigkeit. Darum, und wegen der Frage der (technischen) Skalierbarkeit von Catalsyst glaube ich, dass dieses System von vornherein auf einen Cluster/einer Cloud gebaut sein sollte. Das vermindert die Wahrscheinlichkeit eines temporären Ausfalls enorm und sorgt dafür, dass auch in Stoßzeiten genügend Rechenleistung zur Verfügung steht.

Gerade Canonicals Ubuntu Enterprise Cloud oder Red Hats Cloud Computing bieten sich hier an. Und mit der Öffnung von Windows Azure für freie Runtime Environments ist auch ein Microsoft Cluster denkbar. Ich bin mir aber sicher, dass es andere, möglicherweise bessere Optionen gibt.

Sicher?

Fragen der Sicherheit und Privacy sind ebenfalls zu bedenken, wenn man Catalsyst umsetzen will. Während ich glaube, dass Privacy-Concerns an dieser Stelle eine untergeordnete Rolle spielen und leicht addressiert werden können, ist die Sicherheit vor Black Hat Hackern ein Langzeitprojekt und man sollte sich überlegen, nicht eine Consulting-Firma zu engagieren um universitäre Netzwerke regelmäßig zu checken – nicht nur Catalsyst.

I dag inspirert av et blogginnlegg på ReadWriteWeb; The future is all about context – The pragmatic web - litt som en oppfølger til tidligere innlegg om både sosial identitet , hva betyr sosiale medier for din bedrift (våre nye markedsplasser) og innlegg om personvern og vilkår (og jeg har også noen synspunkter i innlegget om gps-sporing).

Semantisk web

Vi har lenge hørt at det som kommer nå er semantisk web, men kanskje den blir mer pragmatisk? Semantisk web omhandler egentlig mest betydning av ord i ulike kontekster/sammenhenger – at vi f.eks skjønner at ordet stol har forskjellig betydning i “stol på meg” og “sett deg på en stol” i tillegg til at vi har forskjellige ord som betyr (tilnærmet) det samme f.eks boss/søppel/renovasjon. Det viktige med semantisk web er at vi skal få meningsfulle og relevante opplevelser ute på verdensveven, i forhold til semantisk web er det et stykke igjen før vi er helt der (for oss er dette helt opplagt – vi skjønner betydning ut fra kontekst, men for datamaskiner er det hele litt vanskeligere…å lage agenter som kan strukturere data slik tar tid).

Hva er så den pragmatiske verdensveven?

Nevnte blogginnlegg innfører for meg et nytt begrep: Pragmatisk web – og når jeg slår opp pragmatisk betyr dette “bygger på praktisk og saklig viten”. En kjapp liten oversettelse av forklaringen i nevnte blogginnlegg vil omtrent være at meningsfylt og relevant oppfatning bygger på konteksten rundt vår identitet og sosiale graf; den pragmatiske eller kontekstuelle mening av vår onlineidentitet. Opplevelsen blir mer meningsfylt og relevant for meg når den får et lag av kontekstuell sosial informasjon basert på min identitet.

Eller som jeg ville sagt det; opplevelsen blir mer målrettet og tilpasset meg (basert på hvem jeg er/hvordan jeg oppfører meg på nett) – noe som er både godt og galt; på den ene siden (som jeg også har nevnt tidligere) vil personalisering og filtrering sannsynligvis være en tjeneste vi vil etterspørre, på den andre siden ligger det helt klart en verdi i å kunne få segmentert kundedata på denne måten for å gi reklame tilpasset akkurat meg og mine preferanser.

Vi har alle en sosial identitet og vi kan kanskje også kalle den vår onlineidentitet. Det er en liten forskjell i de to begrepene for meg; den sosiale identiteten kan vi til en viss grad forme ved å tenke gjennom hvordan vi presenterer oss på nett – jeg oppfatter onlineidentitet kanskje mer som våre handlingsmønstre (og som vi kanskje ikke er fullt så oppmerksomme på), men grensegangen her er vag og udefinert (og kanskje ikke reell heller?) og jeg kaller den derfor i resten av innlegget for onlineidentitet.

Grensene mellom online- og offlineidentitet viskes også gradvis ut nå som vi ikke er så opptatt av å skjule oss på nettet – stadig flere framstår under eget navn og med faktainformasjon framfor å gjemme seg bak en avatar. Identiteten vår er en kombinasjon av hvem jeg sier jeg er, hva jeg sier og gjør og hvem jeg har i mine nettverk (og hvem som har meg i sitt nettverk). For meg er det tydelig at man til en viss grad nå også defineres av hvem man “omgås” med på nettet – at det er noen man vil assossieres med og andre ikke. Selv er jeg noe selektiv; jeg prøver f.eks å fjerne følgere på Twitter som ikke har noe der å gjøre (de som skal selge tjenester, som følger bare for å følge osv – se også innlegget om uønskede followers som jeg har skrevet tidligere).

I punktform vil vår onlineidentitet dermed bestå av:

• eksplisitte data (eks navn, alder, yrke)
• aktivitet og/eller oppførsel (hva jeg gjør og sier online)
• relasjoner (min sosiale status/graf/nettverk og hva andre/mine forbindelser sier om meg) – se f.eks figur nederst i dette blogginnlegget

I forbindelse med markedsføring er denne type informasjon gull verdt – bokstavelig talt, her kan man fint lage en profil på meg og målrette informasjon og reklame. Forretningsdrift på nett vil derfor endre seg og i høy grad basere seg på denne type data og vi vil se nye forretningsmodeller dukke opp som en følge av dette; det ligger penger i å selge disse dataene. Allerede nå ligger det en mengde verdifull personinformasjon om oss der ute – informasjon man kan selge til andre og/eller vi vil få nye markedsplasser (f.eks i forbindelse med sosiale medier).

Som jeg har nevnt tidligere (innlegg om personvern/vilkår) vil man f.eks i Facebook kunne ikke bare gjøre egne data, men også venners data tilgjengelig for tredjepartsaktører når man f.eks benytter noen av de utallige tjenester/applikasjoner som ligger tilgjengelig. Databasen til Facebook er sannsynligvis en av de største i dag hvis vi tenker på hva slags type informasjon som ligger der – og allerede nå har man vel begynt å merke at reklamen er målrettet basert nettopp på noen av disse dataene (nå har jeg som tidl nevnt ikke Facebook-konto selv og må gjette utfra opplysninger jeg har fått tidligere; i dag går det vel målrettingen bl.a på demografiske data som geografi, alder og kjønn?).

Jeg synes at kanskje det mest skremmende er at vi er så lite bevisste – noe som også rapporten Privat2.0 konkluderte med:

Resultatene viser at brukerne har relativt lav kompetanse om hvordan sosiale medier fungerer med tanke på informasjonsflyt og på hvilken måte deres personopplysninger benyttes av tjenesten.

Det vil likevel ta tid før vi ser den pragmatiske web i full drift, den første utfordringen (eller forutsetning) er at vi får standarder på tvers av nettsteder og tjenester slik at data kan utveksles. Den andre utfordringen vil ligge i at man trenger sanntidsdata – her er ikke historiske data av særlig verdi. Vi ser det samme i søkemotorene; fra å vise søkeresultat som mer/mindre statiske nettsider har man fått mer intelligent søkeresultat ved at man henter data fra forskjellige steder og setter sammen informasjon etter bestemte algoritmer (formler) – og ved at vi har fått sanntidssøk gjennom tjenester som f.eks Twittersearch og Twingly. En tredje utfordring kan bli i forhold til grad av sentralisering av slike databaser – dette er det knyttet mange spørsmål til; kanskje særlig i form av personvern og sikkerhet.

Som nevnt innledningsvis har pragmatisk web både fordeler og ulemper; personalisering, mer relevante søk, kommunikasjon og samarbeid – på andre siden blir alt mer transparent og mest bekymret er jeg kanskje for de kommersielle mulighetene som ligger i dette. Jeg håper fortsatt at vi kan få et sentralt register hvor vi kan avmelde uønsket informasjon/tjenester på linje med hvordan jeg kan reservere meg mot telefonsalg – men jeg er redd dette aldri blir en realitet…

I dag har jeg forsøkt meg på Glogster – en slags interaktiv poster (eller skal vi si det er en slags videoblogg?) som du enten kan publisere på Glogster eller på blogg, Facebook, MySpace osv. Her er det bare kreativiteten som setter grensene nok en gang, men stikkord er presentasjon, lyd/bilde-redigering, kreativitet, historiefortelling..

Du må være minst 13 år og du må registrere deg for å bruke tjenesten – men den er gratis. Å komme igang er ganske enkelt, du kan velge mellom en del standardiserte bakgrunner, ulike typer bilder eller du kan laste opp selv – OBS: forsiktighet med personbilder bør vel nevnes.

 Du kan sette inn video og/eller lyd - du kan også ta opp video direkte for å få inn i posteren din. En ulempe er at her er det engelsk og da betyr det at du må unngå æ, ø og å i teksten du skriver – disse kommer ikke fram uansett. Oppdatert 21/11-09: Moldeklev tipset meg om at det faktisk går an å bruke disse særnorske bokstavene (se kommentarfelt under) og her er oppskriften: Gå inn i Change Text. Klikk på Characters. Velg det alternativet som heter ABcd-GLog. Gå tilbake til fonts. Velg fonten som heter Arial (GLog). Da kan du kjøre på med æ ø og å! Det er bare denne fonten som har disse bokstavene, og du må ha samme font i hele tekstboblen. Dette fungerte greit – se posteren under; den blir oppdatert automatisk her på bloggen når jeg gjør endringer!

Du kan redigere og forhåndsvise resultat – og selv etter du har publisert kan du gå tilbake for mer redigering, du kan også velge at den ikke skal være public ved å sette til private (bare du som ser). Å få satt inn posteren her på bloggen var litt fram og tilbake fordi mye kode blir fjernet automatisk – men til slutt fant jeg valg også for wordpress, se nederst på glogsteren der det står share glog (det er en del standardvalg på de mest brukte tjenestene som Myspace, Facebook osv). Størrelsen var også litt vanskelig fordi den første ble altfor stor – jeg endret derfor størrelsen til det halve i kildekoden/html (ganske enkelt; du endrer bare width og hight). Posteren under er ikke veldig spennende, men du skjønner sikkert prinsippet – og kanskje du ser noen muligheter også? Du kan se den i full størrelse her.

“My sales people are wasting valuable time on Facebook and Linkedin when they should be selling”: Now thats what most sales managers would say. I know thats true , I have irritated fare share of my managers by using social media to create and close sales and in lead generation. And I continue to do it today, thanks to my current orgnaizations forward looking ways , this time around I have the support of my management to these activities.

Society for New Communications Research (SNCR) has oublished a research that shows that company executives are influenced by their online networks.

Here are some key findings from this survey 365 business professionals:

- Professional decision-making is becoming more social – enter the era of Social Media Peer Groups (SMPG)

• Traditional influence cycles are being disrupted by Social Media as decision makers utilize social networks to inform and validate decisions
• Professionals want to be collaborative in the decision-cycle but not be marketed or sold to online; however online marketing is a preferred activity by companies.

– Professional networks are emerging as decision-support tools

• Decision-makers are broadening reach to gather information especially among active users

- Professionals trust online information almost as much as information gotten from in-person

• Information obtained from offline networks still have highest levels of trust with slight advantage over online (offline: 92% – combined strongly/somewhat trust; online: 83% combined strongly/somewhat trust)

- Reliance on web-based professional networks and online communities has increased significantly over the past 3 years

• Three quarters of respondents rely on professional networks to support business decisions
• Reliance has increased for essentially all respondents over the past three years

- Social Media use patterns are not pre-determined by age or organizational affiliation

• Younger (20-35) and older professionals (55+) are more active users of social tools than middle aged professionals.
• There are more people collaborating outside their company wall than within their organizational intranet

I have also found a similarlt interesting  blog . Hosted at Sales20Book.com

“My sales people are wasting valuable time on Facebook and Linkedin when they should be selling”: Now thats what most sales managers would say. But does Social Networking help sales people sell Full Article . I liked that statement especially since it came from Microsoft executive. . As I have also faced the ire of top management for using social media in my career, some time even in Oracle. So this report is an eye opener for opponents of social media for sales.

The complete presentation and arguments are available on http://www.sales20book.com/wp/2009/05/social-networking-in-sales-show-me-the-money/

I dag blir det en liten samlepost ut fra lista over IKT-ferdigheter hvor jeg har tatt utgangspunkt i sitat, ulike typer søkemotorer og hvordan man skal finne fram til gode nettsteder, blogger og andre publikasjoner på nett for å finne de tema du jobber med

Jeg skriver litt utfra hvordan jeg selv jobber, så dette blir på ingen måte utfyllende – her satser jeg på at andre bidrar videre i kommentarene Noe av grunnen for at jeg synes disse punktene er viktige finner du i blogginnlegget “ikke mye digitale innfødte nei” – hvor jeg bl.a spurte om hvor de søkte informasjon og fikk til svar wikipedia…

Sitater.

For å starte med det siste først; sitater i tekst. Når jeg skriver sitat i en tekst er dette gjerne for å vise til kjent forskning som jeg da bruker for å underbygge mine egne teorier og utsagn. Sitatene vil jeg alltid merke med hvor jeg har hentet dem – dette er god vane som du like gjerne kan innarbeide med en gang. Det vil gjerne stå hvem som er forfatter  hvis jeg har hentet sitat fra en bok, og bakerst vil du finne en litteraturliste hvor du kan finne igjen forfatternavnet og hvilken bok det gjelder. Denne boka vil da være en primærkilde for meg – og kan gjerne bli det for deg også i din oppgave. Alterntivt har jeg funnet sitat på internett – og merker da med hvilken nettside og dato den er hentet. Da jeg skrev bacheloroppgave leste jeg gjennom mange andre besvarelser underveis – og litteraturlista som de hadde kunne hjelpe meg til å finne gode kilder for å underbygge min oppgave.

Ulike typer søkemotorer.

De fleste kjenner til de mest brukte søkemotorene som Google og Yahoo, og mange bruker nettstedet startsiden.no fordi man her finner flere typer søkemotorer (google, yahoo, 1881, ordnett osv). Men før jeg sier noe om søkemotorer vil jeg først og fremst tipse jeg om tidligere blogginnlegg:  hvordan man finner gode søkeord - dette er en ferdighet man bør kunne uavhengig av hva man søker etter eller hvor man gjør søket.

Det er noen forskjeller du skal være klar over i forhold til søkemotorer; noen søker innenfor bestemte typer søk/bestemte plasseringer (eks bildesøk – se under, innenfor nettsted - eks VG nett, innenfor tema - eks Kelkoo som søker pris/produkt)  - andre har en ny måte å presentere søkeresultat (se eksempler under). Noen av de nyeste (eks Wolfram Alpha) bygger opp informasjon fra flere forskjellige steder for å presentere søkeresultat – dette i motsetning til de “vanlige” som bare viser til mer eller mindre statiske nettsider (du kan prøve hvordan det virker ved å gå til siden og f.eks skrive inn navn på by, fødselsdato, sette inn matematisk formel i søkefeltet). En annen av de nyere søkemotorene er Bing – mye omtalt tidligere i år. Noe av det du kan gjøre med Bing er å sette faste innstillinger som gjelder alle søk du foretar.

En annen ting som er viktig i søk er å velge riktig type søkemotor; bruk en søkemotor som er beregnet på din type søk. Som et eksempel; det er helt opplagt at hvis du skal finne tlf.nr til en person eller bedrift så bruker du søk i telefonkatalog eller søk i gule sider – her er det lite vits i å bruke f.eks google. Jeg har omtalt noen søkemotorer tidligere – bl.a søkemotorer for bilder, her finner du noen tips og ikke minst lenke til en oversikt over hele 41 ulike bildesøkmotorer. Det kommer stadig nye; f.eks kan du prøve ut Googles Imageswirl som ser litt annerledes ut i søkeresultatet. Det vi kan slå fast med en gang er derfor at skal du søke etter bilder bruker du en søkemotor beregnet for dette formålet.

Du kan søke spesifikt etter blogger i Google bloggsøk. Blogger kan du også søke gjennom f.eks wordpress hvor du kan søke på blogginnlegg merket med en spesiell tag; f.eks merker jeg alle innleggene om IKT-ferdigheter med bl.a informasjteknologi og skole (dersom du trykker på en av tag’ene under dette innlegget kommer du til søk i wordpress).

Google har mange ulike typer søkemotorer – en del under utvikling …prøv  f.eks søk spesielt rettet mot akademisk litteratur (Google scholar) – gjerne et alternativ til biblioteksøkemotorer – men forsøk også bibys (se f.eks emneportal) hvis det er type vitenskaplig avhandling du søker etter. Et annet godt tips er det digitale nasjonalbiblioteket – over en million digitale objekter å søke i.  Offentlig informasjon blir stadig mer tilgjengelig, bl.a gjennom nettsteder som norge.no (“din veiviser i det offentlige” som det står på nettsiden). Som tidligere nevnt er det viktig å vite hvor man skal søke og hvilke ord som skal brukes.

Mange søker opplysninger på wikipedia – og her finner man mye god informasjon, men det finnes en rekke nettsteder som tilbyr spesialsøk, f.eks Artsdatabasen eller iSpecies - hvis det er denne type informasjon du er på jakt etter.  Er det ord kan man bruke sider som bokmåls- og nynorskordboka.

Sanntidssøk er veldig i tiden – og du kan f.eks prøve twingly eller noen av de andre tipsene du finner i blogginnlegget “Hvordan høre jungeltrommene”.

Å få resultatet presentert på nye måter

Ønsker du å få presentert søkeresultat i matriseform kan du prøve  Google squared. En annen måte å få søkeresultater fram er å bruke en tjeneste som KartOO – her får du flere mulige presentasjons-alternativer (trykk “options” bak søkefelt). Jeg søkte opp IKT-ferdigheter og ba om å få resultat som tankekart – og her til høyre ser du resultatet (trykk på bildet for større utgave). En annen søkemotor som presenterer resultatet på en litt annen måte er MelZoo – her kommer resultatet fram i et todelt felt; til venstre finner du oversikt og til høyre vil du få fram nettsiden – dvs at hvis det til venstre er henvist til en wikipediaside vil du på høyre side se siden fra wikipedia.

For de yngste

Kvasir er en emnekatalog med nett-, firma-, telefonkatalog- og kartsøk. De har kommet med en utgave rettet spesielt mot de yngste; Kvasir jr. - absolutt verdt å ta en titt på. Jeg minner også om at du kan lage din egen personaliserte søkemotor – se dette blogginnlegget.

Dette var som sagt ikke på langt nær noen komplett gjennomgang – det er så ufattelig mange søkesider og søkemotorer der ute! I forhold til skolen er noe av utfordringen hvordan man skal bruke disse ressursene i forbindelse med f.eks digital eksamen og hvilke hjelpemidler man skal få bruke. Jeg håper vi ser oppgaver hvor man bruker sin digitale kompetanse til å finne og bruke informasjonen framfor at det er oppgaver av klipp og limtypen.

(click on the image to view the new orkut…)

On 28th oct Orkut has launched the new and faster version of Orkut. New orkut main features are here:-

• As everyone is aware about that previous orkut is working very slow thats why orkut has introduced a new orkut with fewer pages and fast browsing. Now you can chat, watch videos, and browse and search within your full friends and communities lists without ever having to open a new page.
• Also orkut has improved his interface with a new, clean and simple interface. Now you can even use your friends’ profile pages to keep up with their most recent activities and leave them scraps.
• Greater personalization. Now you can personalize your orkut homepage in 5 new color schemes.

I am having 5 invitations with me. Add me as your orkut friend (Kunal Vijan) or post your orkut profile name (i will add you) and I will invite you to use new and powerful orkut !!

Whilst looking at more ways for students to share their information with others, I have been investigating Yudu.

It is a free service and it allows the user to upload documents in various formats (Word, Excel, Powerpoint or PDF) to create a more dynamic, magazine style presentation. This way of presenting information looks much more interesting and professional than the static versions and can be embedded into websites or blogs. You can see range of various documents here.

It is very easy to use and there are 3 simple rules clearly indicated:

1. no adult content
2. no copyright abuse
3. no offensive material

To create your publication:

• Upload your document
• Create a title
• Indicate a publication type (book, magazines, brochure, catalogue, newspaper, portfolio,report and other)
• They then send a link to your email address when your document is ready
• lastly you can chose to keep it private or public

The teachers have been using DeskTop Author at school to create documents with the page turning etc. but these require a (free) reader to be downloaded and are not able to be embedded into blogs/websites. For the exercise we have planned, if the document can be viewed online with a click rather than having to find something via a link (provided you have the reader) it is a much better option.

Click to launch the full edition in a new window.

Zinepal – create pdfs and ebooks from any rss feed or web content.
http://www.zinepal.com/about
If a faculty member wanted to create their own course reserves or was collecting topical content, this would be my first tool of choice.

Solvr Collaboration tool: http://www.a.freshbrain.com/solvr/
Private, no sign up, cryptic URLs, logic.

un résumé précis et si juste du problème lié aux ENT !

more about “Dailymotion – Causerie avec Mario Ass…“, posted with vodpod

Pas grand chose à ajouter au constat ! Vous  tenez à un peu de texte ? Allez voir le billet de Florence Meichel : Travailler sous contrôle avec les LMS ? C’est un bon complément possible.

I dag insipirert til å skrive et innlegg etter noen tweets med @toffern – og tema er tegneserie.

Tegneserie er en av sjangerne man skal gå gjennom i norskfaget, men det finnes mange andre bruksområder også. I forbindelse med prosjektet har vi brukt Creaza integrert i Fronter – men denne som jeg viser her er laget i nettutgaven, nettutgaven har gratisversjon (Creaza kan integreres i Fronter mot en kostnad og man blir da automatisk registrert med samme brukernavn som i Fronter/slipper å lage ny konto, i tillegg kan produksjonen til den enkelte elev – så vidt jeg vet – lagres i f.eks porteføljen mens nettutgaven lagres på nett. Jeg har også brukt tankekartet Mindomo som du også finner i Creaza som verktøy - se innlegget Visuelt tankelandskap).

Hva kan man bruke tegneserie til?

Det er som i de fleste andre tilfelle – det er fantasien som setter grenser. Jeg begynte å lage en fortelling om juleevangeliet i dag – under her ser du starten på min tegneserie. Tegneserie er derfor ypperlig til historiefortelling. Sammensatte tekster kan godt være et stikkord, kreativitet et annet. På skolenettet finner du en rekke kompetansemål man lett kan knytte opp mot tegneseriebruk.

En annen type historiefortelling vi har brukt tegneserie til var i forbindelse med rusforebyggende tiltak – elevene lagde tegneserie for å vise hvordan man ble påvirket av andre (på godt og vondt)….det å lage en tegneserie for å vise ulike synspunkter og illustrere etiske spørsmål kan være en ide. Min yngste lagde tegneserie på tysk som innlevering i tyskfaget – en hverdagshendelse hvor spørsmål og svar ble skrevet inn i tekstbobler og tankebobler framfor å bare skrive det på ark (vi er litt eksperimentelle slik her hjemme – se også innlegget Undervisningsopplegg hvor hun lagde nyhetssending i engelskleksa…det skal jo være litt moro også).

Å lage tegneserie

Jeg logget meg på creaza.no med brukernavn og passord – velger verktøy og tegneserie (cartoonist). Deretter velger man tema (jeg valgte juleevangeliet) og kommer inn i editoren. Du starter med å velge en bakgrunn i menyen til høyre, deretter setter du inn karakterer og rekvisita. På bakgrunn kan du som regel velge mellom dag og natt og karakterene har gjerne noen ulike uttrykk (normal, blid, lei, sint). Størrelser og plassering kan endres - her er det bare å prøve seg fram og leke litt. Sett inn passende tale/tanke-bobler og legg til tekst. Du kan velge å duplisere rutene eller lage helt nye ruter – det avhenger av story’en du skal fortelle (jeg har duplisert noen av rutene og så endret litt på noen karakterer og på teksten). Se også flere gode tips i kommentar under i forhold til å zoome inn på bakgrunn mm – og sjekk ut denne instruksjonsvideoen.

Når du er ferdig har du valg for lagre og skrive ut. Du vil finne igjen tegneserien på din “hjemmeside” i Creaza og da kan du også se den som en presentasjon og du kan også velge å dele tegneserien med andre – det velger du selv (du kan se min online ved å trykke på denne lenken - da får du også med animasjon, se f.eks på stjernene – velg gjerne fullskjerm i framvisning). I stedet for å skrive ut har jeg laget min som pdf ved å skrive ut til cutepdf (se fremgangsmåte). Under ser du et skjermbilde fra pdf’en, og vil du se pdf’en finner du den her.

O Novo Google Translate
Para além de traduzir texto ou páginas da web, o novo Google Translate tem novas funcionalidades:
-  tradução em tempo real (traduz o texto enquanto o digitamos);
-  detecta automaticaemnte a língua e partida;
-  ao traduzir para o Inglês, podemos ouvir as traduções, clicando no ícone do altifalante.

Podemos ver uma demonstração aqui.

Fonte: The official Google Blog > A new look for Google Translate

Gute Frage..

1) Wie man an DesignIdeen kommen kann hab ich ja schon mal geschrieben:
http://aufgehts.wordpress.com/2009/09/17/brauchst-du-webdesign-idee/

2) und wie man an ein neues Logo kommen kann auch:
http://aufgehts.wordpress.com/2008/05/08/ein-neues-logo-fur-die-webseite-aber-wie/

aber das dann zusammenzutackern ist halt noch mal so ein Punkt…
3) Aber wo bekommt man einen Desginer her, was kostet der usw..

Da sind mir gestern folgende Webseiten aufgefallen:
– http://99designs.com/categories/web-page-design-un-coded
– http://www.crowdspring.com/find/projects
– http://www.designenlassen.de/wettbewerbe.php?offset=0&c=

Funktionsweise:
Mann stellt sein Projekt ein, beschreibt genau was man will und was man zahlen möchte und Designer stellen Designvorschläge ein.
Schon mal ein Anfang.

Aufpassen
muss man allerdings wohl bei der Beschreibung. Guckt man sich die Vorschläge der Designer so an, so beschleicht mich manchmal das Gefühl, die Vorschläge sind Screenshots von fertigen XT-Commerce-Templates…
Ob man dafür sein Geld ausgeben will. Die gibts ja auch billiger unter Punkt 1

• Pandora’s Skull: All the Twittered Shakespeare Synopses Twitter version of synopses of all Shakespeare plays. Synopses of Shakespeare’s plays in 140 characters or less

• The amazing web site of Shakespeare’s Sonnets The full text of Shakespeare’s sonnets with commentaries and pictures. Since large numbers of the sonnets are printed to single web pages, students can use their browser “find” function to find sonnets with specific keywords and phrases.

• The Complete Works of William Shakespeare Full text of Shakespeare’s plays and poetry.

• Shakespeare Resource Center Offers collected links to assist with online research. There are links on left of page, more sites on bottom of page to help you find information on William Shakespeare. Note: includes notes on the meaning and cadence of famous passages

• Shakespeare Online This site about Shakespeare provides biographical information, analysis on sonnets, list of characters and plays, discusses themes, play analyses, Shakespeare’s biography, essays, and answers to common Shakespeare questions. It also offers some quizzes on different works.

• Mr. William Shakespeare and the Internet An annotated guide and index to Shakespeare on the web including random information about Shakespeare that can be hard to find on the internet.

• Absolute Shakespeare – plays, quotes, summaries, essays… A good anthology site for many things Shakespeare. In addition to links to full text, summaries, biographies, theatre and language, there are study guides for ten of the most famous plays.

• Turnitin: Home: Welcome to Turnitin Anti-plagiary software.

• Copywrite A ranked list of blogs written by Aussie writers.

• Books and Writing ”I write, I read, and I teach writing. My blog is about all three. If I review books, it’s from the perspective of a writer. My comments on teaching writing are all my own, garnered from being in the classroom, at the potential seam of gold!

• Macbeth 

• The conversation: James Ellroy – Times Online 

• No Strings Attached Choose the lessons you wish to view from the matrix at left. They are presented in a brief, open-ended style to make them easy to adapt to many situations. This website features exemplary models of technology integration across Florida. The videos on this site require QuickTime 7. 

• Mapping Tool – Teaching Latitude and Longitude Great teaching tools for teaching map skills and more. Also offers Teaching Tools link for activities across all content areas. The Reading Room is another good link.

• The History of the Internet in a Nutshell A brief history of the Internet, including important dates, people, projects, sites, and other information that should give you at least a partial picture of what this thing we call the Internet really is, and where it came from. While the complete history of the Internet could easily fill a few books, this article should familiarize you with key milestones and events related to the growth and evolution of the Internet between 1969 to 2009

• BBC NEWS | UK | Education | Danish pupils use web in exams In Denmark, the government has taken the bold step of allowing pupils full access to the internet during their final school year exams. A total of 14 colleges in Denmark are piloting the new system of exams and all schools in the country have been invited to join the scheme by 2011.

• Publish Digital Magazines and More Online for Free | YUDU Yudu is a free library of digital content to read and explore. Find eBooks, magazines, and other documents as well as photos, music and podcasts and bookmarks and add them to your own library.

• http://www.readwritethink.org/lesson_images/lesson195/comic-strip-planning.pdf a printable PDF that comic creators can use to draft and revise their work before creating and printing their final comics. After completing their comic, students have the ability to print out and illustrate their final versions for feedback and assessment.

• Filtering Discussion : Filtering in Schools A NZ site (netsafe) where they are trying to develop guidelines for schools and government on filtering internet content (and the tension between being safe and having opportunities to learn)

Posted from Diigo. The rest of my favorite links are here.

I dag har jeg funnet to nyttige småprogram som jeg vil nevne; det ene er Untiny.me og det andre er CutMyPic.

Untiny.me er det motsatte av en URL-forkorter, det er en URL-forlenger kan man vel kanskje si. Hvis du tar en forkortet URL og setter inn her vil du få fram hele den opprinnelige nettadressen. Det er nok ikke så ofte jeg kommer til å ha behov, men jeg ser at det kan være nyttig å få fram originaladressen av og til.

Det andre programmet – cutmypic – er et helt enkelt bildebehandlingsprogram som gjør at du kan beskjære bilder, avrunde hjørnene og legge på skygge på 1-2-3. Faktisk er det 1-2-3….du laster opp bildet, velger utsnitt, velger hvor mye hjørnene skal avrundes og hvor mye skygge du skal ha – så har du plutselig noen fikse bilder du enten kan lagre eller du kan sende til andre via epost. Ingen registrering er nødvendig.