Eg vil ha heimekinoanlegg! Og ny tv! Men har eg råda til begge? Med auka løn, vil eg sei ja. Januar = ny tv, og februar = heimekinoanlegg! Då kan eg nemleg droppe å kjøpe meg stereo, bere kjøyrer alt på anlegget! Og med blu-ray skal det sjølvsagt vere. Masse snacs på komplett.no! Skal ta meg ein liten tur rundt for å finne beste alternativet.. om det er billigt nok kan eg også stikke av med ein miniPC i tillegg! Jippiii! Om eg får anvendt pengane riktigt i desember, kan eg sleppe tulleutgifter dei neste to månane og ha ekstra til overs! Som i ei europrisreklame utan ekle dama m/fam! Må på europrs, da. Eg skal jo spare pengar på heimevin.

Her om dagen var jeg hos tannlegen på sånn undersøkelse. Hurra for meg så hadde de stengt vannet den morgenen, så jeg fikk verken dusjet eller pusset tennene. Følte meg skitten og ekkel. Har aldri dratt til tannlegen uten å ha pusset tennene først, syntes synd i tannlegen som måtte kjenne morgenånden min. Riktig nok hadde jeg tygd tyggis som en maniac, men likevel. Uansett så sa tannlegen det samme som hver gang. "Bruk tanntråd og skyll med fluor." Er ganske flink med fluorskylling, men tanntråden står bare til pynt på badet. Det har nok resultert i at jeg hadde hull i to av mine "kjære" visdomstenner, som ikke engang har kommet ordentlig opp. Så de må trekker, var for trangt i munnen min til å borre. Tannlegen mente at det var bare like greit å trekke alle sammen, hadde jo ikke behov for de to andre når de ikke hadde noen motstykker å bite på.

Vel, mamma og jeg er ikke så enig i at jeg trenger å trekke alle visdomstennene. Mamma fortalte til og med at hun hadde hatt hull i visdomstennene i mange år, og hadde ikke plagdes med dem. Så vi får se. Fikk tannlegetime midt i tentamenstida, så tror nok jeg må avbestille timen. Fikk også noen søte, rosa tabletter hos tannlegen. Man skulle tygge på en av dem, blande den med spyttet og skylle med et glass vann. Så skulle det vises rosa der bakteriene var, skal tro jeg så flott ut ja.

Heldigvis var det nesten bare tunga som ble rosa, og det betyr jo at tennene var rene værtfall. Tannlegen anbefakte meg også å kjøpe en tannbørste beregnet på barn. Så nå har jeg en lilla og fin tannbørste som er beregnet for 3-5 åringer. Den lager en fin og musikalsk lyd når jeg pusser tennene, får nesten lyst til å danse der jeg står å pusser bort karius og baktus.

GriseFlax-salget sank 30 % i tredje kvartal sammenlignet med i fjor. Alvorlig for den frivillige idretten, sier kommunikasjonsrådgivende presseansvarlig til resultatsenhetslederen i divisjon for Flaxlodd i Norsk Tipping, og skylder på Folkehelseinstituttet.

Salget av skrapeloddet GriseFlax har stupt siden svineinfluensaen brøt ut, melder Norsk Tipping i en pressemelding. Nedgangen på utrolige 30 % antas å skylde at grisen på loddet skaper negative assosiasjoner hos potensielle kjøpere.

I sin pressemelding er ikke Norsk Tipping nådige med å skyve de frivillige foran seg når de påpeker at dette betyr flere hundre tusen kroner mindre i overskudd.

- Vi mener det er Mexicos feil at dette viruset blir assosiert med griser, vi oppfordrer norske myndigheter til å arrestere to meksikanske turister og kreve Mexico for en dollar per nordmann. Inntil dette skjer, vil vi holde Folkehelseinstituttet ansvarlige, skriver tippeselskapet videre.

Andre toner på svenskegrensa

På svenskegrensa derimot, oppveies noe av nedgangen. Øyenvitner har beskrevet svensker som blir gale når de ser grisen i butikken. De kjøper alle loddene og skraper mens de skriker: ”Komma och skrapa. Slakta griset. Slakta griset!”

Sjefsøkonom i Random Bank mener svenske-panikken skjuler langt dystrere tall for GrisFlax.

- Når den økte omsetningen i grenseområdene må antas å være midlertidig, ser nok selskapet på en mye sterkere realnedgang for dette produktet enn først antatt. Særlig i enkelte segmenter ser det mørkt ut.

Hva synes du? Har du blitt redd for å kjøpe GriseFlax på grunn av svineinfluensaen?

Delta i den meningsløse debatten så vi får registrert flere sidevisninger!

Eg ser fram til jula i år. Eg gler meg til å få ha familien samla rundt meg, og få nyte julefreda og alle dei små gleder som jula tek med seg, i ro og fred. Det som eg ikkje eigentleg ser so mykje fram til, er julegåvene. Først må alle som skal motta dei kartleggjast, so må du sette opp budsjett over kor mykje som skal gå ut i gåver i år, so skal alle namna settjast saman med ein gåveartikkel som du må bruke tid på å oppdrive. Det er herlegt å få gåvene, men du verden som det tek på å skaffe dei som du skal gje bort! Dessutan blir det noko stress etter julekvelden også når det skal byttast gåver. Personleg gidd eg ikkje bytte med mindre det er til dømes klede som eg har lyst på men som kom i feil størelse eller om der er noko anna i butikken eg fekk dei frå som fristar. Eg meiner, gåver er gåver. Det er noko du ikkje har betalt noko for(direkte i alle fall) og som du har fått oppi hendene med den tanken bak at dette skal du få hjå meg, ver så god. Takk. Det som sjølvsagt ville gjort det heile enklare var som du kunne få ein lapp at “Hei go’jul, dette berre kjøpte eg på europris fodi eg føler det er mi plikt å bruke pengar på deg.” Då kan du berre bytte utan å føle deg som ein hjartelaus satan som drit i folk rundt deg og heller skaffe noko som i alle fall latar til å vere kjøpt med mål og meining. Eller du kan droppe denne personen frå lista neste år, og heller gje den gyslege vasen til tante Gunnhild. Ho eig ikkje smak uansett og insinsterar på å gje deg grelle strikkagensarar som klør, er kostant to størelsar for små og har sennepsgul farge og kattemotiv til jul kvart bidige år. Det er jo tanken som tel, skummelt nok…

Eg har mange på mottakarlista i år. Heile fire kommuner er representert og mange familier. Dette er fordi eg legg eit puslespel når lista settjast opp. Ein person kan ikkje få og så ein annan ikkje, dei er samankopla på eit sett. Det som er artigt med lista er at den jau veks. I år er det heile 10 personar på den som ikkje var der i fjor, og eg veddar på at 5 av desse ikkje har tenkt å gje ei til meg, men det drit eg i for eg har sikra meg i fall dei skulle hugse meg i år. Gåver på etterskot er heller ikkje å undervurdere “Eg missa denne millom seta i bilen” eller “Den fall ut or posen i bilen” eller “Du veit korleis posten kan vere i juletider, den fall visst or sekken i bilen.” Fantasien er på sukkerspeed i jula, og underernært, so der er nok å ta av.

Og i jula er faktisk fantasien underernært. Jula er tradisjonar og gjentaking. Juletredet blir gjerne pynta på same måten med same juggelet, og maten er den same, og tidspunkta er dei same, musikken og tvprogramma er dei same og gjerne til same tid som alle andre julekveldar, slik som alt anna. Kleda kan forandre seg, men dei er gjerne innanfør same kategori og fygjer eit mønster. Drikkevarer, julekaker, frukt, servise, julesnop, julegardiner, stearinlys og bortgjøymde boksar med snop. Det er ikkje mykje som endrar seg. Gardinene blir vel skifta kvart tiande år, og lysa bytta ut med nye or same sorten men alt i alt er det oppattaking av tider godne førbi. Det einaste fantasien får drive med er gåvene, og her er det gjerne nokre mønster å ta før seg og tradisjonar du ubevisst fylgjer. Eg og mine kompisat til dømes har hatt snop som gåvekategori lengje. Alltid. Eg tvivlar på at dette fortset når vi no trer inn i dei vaksnes rekkjer, men eg kan tenkje meg at det fortsett so lengje ein har litt lite å rutte med pengjemessigt. Det er ei fin trøst uansett å få Freia julenisse og Pondus juleblad frå Åsmund.  Det er noko eg aldri blir lei av.

Noko anna som kan vere litt kjeisamt med jula reint gåvemessigt er mengda. Der blir heller mindre med åra, og det kan plage ein litt om ein har familie som liker å gje litt ekstra. Eg kan eigentleg ikkje klage, eller faktisk so kan eg ikkje klage i det heile tatt. Dei er blitt særs brukandes, og større og tyngre og dyrare. Som egblirspistpådo-mannen i Jurassic park sa til vetle guten me grøne kikkerten: “Is it heavy?” “Yes” “Then it’s expencive, put it down.” Eg fekk forge jul ei bråte med tyngre og dyre gåver, og er særs nøgd med det. Noko som ville vore endå artigare var om eg faktisk fekk brukt dei snart. Men med tanke på at eg skal flytte no snart, og bli kjøkensjef på eige kjøken trur eg at stavmiksaren skal få ta føre seg nokre sausar no og då og ikkje berre støve bort.

Men eg har vel gjeve inntrykk av å både like og mislike jula. Eg skal bere fortelje at eg elskar jula med alt tilbehør bortsett frå ribba. Eg nafsar litt på pinnekjøtet og et ellers tilbehøret, for med julemiddagen er det faktisk tilbehøret som er godt, ikkje sjølve hoveddelen. Men ellers er alt vel. Til og med å blakke seg på julegåver er heilt ok, for eg får det jo tilbake i form av gåver sjølv, og sikrar mang ei laaaang seanse med presangopning rundt om i dei mange heimar der mine gåver blir stappa inn under eit overpynta tred. Eit tred som berre ventar på at 31. desember skal kome slik at det kan kaste den grøne drakta, alt på ein gong, utover golvet dagen før det skal kastast or hus for å unngå nett det. Hint: Kjøp Edelgran. Vakkert blågrønt med nåler som sit heilt til vatntilførselen sviktar. og bland raudvin i gløggen frå første stund. Då blir liksom alt so mykje lettare å takle: “mamma, kan vi pakke opp gave snart??” “Vent no litt, klokka e berre fire enno!” — “mamma! e vi fæædi no?! ej vil pakke opp gave!” “NO må du roe dej ned, no skal vi ete middag først åso fe vi sjå.” — “mammaaa!?!? ej e mette mamma! gave!” “No fe de vere NOKK! sit i ro å et opp mate din ellers sende ej gavene til ongane i afrika. Tenk på dei som ikkje fe gave du!” –gløggmevinoppi— “JAAAAA!!!MAMMA!!MAMMA!!!SJÅ KA EG FIKK DA!!!! BRANNBIL ME LYS Å SIRENE Å TROMMESETT!!!!!” “Så kosli da, vennen…”

God shopping!

Det er ikke til å dytte under et teppe at jeg er over middels glad i film, og nå som året begynner å gå mot slutten kan man snart begynne å gjøre seg opp en mening om hvilke av årets filmer man likte best. Som en begynnelse har jeg satt opp hvilke filmer jeg har sett, og hvilke jeg gjerne vil se før året er omme:

FILMER JEG HAR SETT:

• (500) Days of Summer
• Adventureland
• Angels & Demons
• Coraline
• District 9
• Futurama: Into the Wild Green Yonder
• I Love You, Man
• In the Loop
• Inglourious Basterds
• Mãn som hatar kvinnor
• Moon
• Star Trek
• The Boat That Rocked
• The Hangover
• This Is It
• Transformers 2
• Up
• Whatever Works

FILMER JEG VIL SE:

• A Serious Man
• An Education
• Antichrist
• Away We Go
• Black Dynamite
• Das weisse Band
• Drag me to Hell
• Fantastic Mr. Fox
• The Imaginarium of Doctor Parnassus
• The Informant!
• The Lovely Bones
• The Road
• Up in the Air
• Watchmen
• Where the Wild Things Are
• Zombieland

Alle filmene i “vil se”-listen er ikke like prioriterte (jeg finner tre filmer jeg må se før nyttår), så jeg kommer nok med en liste litt ut i desember. Jeg har allerede en foreløpig topp 5 samt en jumboplass i bakhodet, men den skal skrives i en midlertig type stein før den publiseres til de såkalte massene.

Hva er den beste filmen du har sett fra året som har vært?

Enn kor artig ein får følelsen av at desse tinga kan gjerast med tanke på dei glade fargane på skilta, so tenker eg at eg seier nei takk.

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/934921/reinmo?claim=sskzu658cn4">Følg min blogg med bloglovin</a>

Eg har venta lenge på fredag 20. november. Kvifor? Enkelt og greit fordi dette var dagen då noverande leigetakar skulle forlate bopelen slik at eg skulle få overta den. Men før eg flyttar inn den 1. desember, vil eg sjå og vurdere leiligheita. Ikkje for å avgjere om eg vil ha ho, men fordi eg vil visualisere litt, planleggje møblering, plassering og logistikk. Sjølvskagt skal eg også gjere mitt ytterste for å få løyve til følgjande to ting: Bytte seng og måle.

Eg vil byte ut sengja som stend der i dag med mi eiga utvilsamt meir komfortable, dyrare og ikkje minst private seng. Kven veit kor mange som har brukt den senga som på nuverande tidspunkt står der? Og ikkje minst kva dei har gjort i ho.
Eg kan forstå huseigars problemstilling, nemleg mangel på lagringsplass. Men eg har løysinga på dette, nemleg å late meg plassere ho på loftet åt ho mor! Der står den trygt ei stund frammøve til ho eventuelt flyttar til sumaren. Men mannen er vel vrang og meiner at eg kan settje mi seng der i staden. Kjem ikkje på tale. Eg vil ha den lurvete senga hans på loftet til mamma og MI jekla seng i liligheita. Eg skal garantere at senga ikkje kjem til harme og seie som sant er at om ho so gjer skal eg betale for heile makkverket. Eg kan jau alltids sege ho på finn.no! Folk kjøper alt moglegt skit og loppemarknaden er sjølvsagt eit godt alternativ. Eg synst no om eg skal få ytre meg fritt(MIN blogg!), at ein som huseigar med fullt møblerte leiligheiter/hus/hyblar bør ha ei form for lokale til lagring av slike møblement. Men det kan hende han ikkje tenkjer over at enkelte av oss faktisk har nokre møblar sjølve og at eg ikkje liker å sove i same senga som Gud-veit-kven har liggje i før meg.

Det andre eg skal presse gjennom er måling. Eg vil gjerne måle om heile leiligheita. Dette har eg no mykje tid til fram til eg skal flytte, det blir fargar som er anonyme og glir inn og som han godkjenner. Dessutan hadde ikkje den som måla den andre leiligheita, den veggivegg som eg budde i først, akkurat valt dei mest nøytrale fargane heller med knallgult og tydleg grønt i entreen. Eg vil nok gjere tydeleg betre val, og om han trur eg som mann ikkje kan vere i stand til å gjere gode val på fargefronten so skal han vite at eg har vokse opp med interiørdesign som andrespråk i heimen. Det vil berre gjere leiligheita meir attraktiv om den er nymåla. Eg ser ikkje noko negativt i det! EG betalar, EG utfører arbeidet og HAN får ei mykje kjekkare leiligheit! Det er eit vinn-vinn prosjekt, og om det er inventaret han er redd for, so skal han vite at eg er etterkomar av dei største oppussingsgalne familiene i heile regionen. Eg har pusta inn meir måling og vore gjennom fleire forandringar av hus sine utsjånadar enn dei fleste andre. Eg trur mi kjære mor har tatt fram målarkosten og fargepaletten i samtlige husvære ho har tatt meg med til. Og pappa har pussa opp huset vel tre gongar på berre 18 år, og for ikkje å snakke om ombyggjing! Og mormor&morfar har pussa opp fleirfoldige gongar, og farmor har stadige prosjekt på gong og onklar og tanter og rett som det er alle i heile slekta! Og morfar er fagmann og mamma er ekspert etter to nybygg og vel so det. So han skal ikkje frykte at eg ikkje har vit nok til å dekke inventar og golv før eg tek til, og eg har sjølvsagt hjelp og assistanse av fleire erfarne frivillige.(… som deltek utan noko reellt val eigentleg^^)

Eg har motteke etteretningsrapportar om at dei har pakka og styra heile sundagen, so eg reknar med at eg skal få prata med mannen i dag på ettermiddagstid. Fram til det skal eg shoppe litt.

Stian’en syntes jeg skulle blogge en anmeldelse av den nye filmen "New Moon", som er basert på den andre boka i Stephanie Meyers "Twilight saga." Men altså, seriøst – jeg kan ikke skrive sånne ting. Hmphf, jeg får vel skrive ett eller annet.

Jeg hadde ekstremt høye forventninger til denne filmen, og det ødela nok litt for meg. Skulle ønske at jeg ikke hadde lest bøkene såpass mange ganger, da hadde den nok vært bedre. Men hey – jeg elsket den for det om! Den var _nesten_ slik jeg hadde forestilt meg at den skulle være. Den får et pluss for at jeg likte spesialeffektene, de var mye bedre en det jeg forventet. Da tenker jeg spesielt på disse "varulvene".

Ellers så var enkelte av scenene like hjerteskjærende som jeg forventet, men jeg gråt ikke. Skulle ønske jeg gråt da. Det blir jeg nok å gjøre når jeg sitter alene å ser filmen, og ikke i en svett kinosal med dusinvis av fjortiser som ikke kunne la vær å bryte ut med "tnåå" ei heller kunne la vær å knise uhemmet når en bar overkropp dukket opp på lerretet. Og for å være ærlig, det var _masse_ av de bare overkroppene – men hey, jeg klager ikke så veldig. Jeg frydet meg over det, men det ble vel litt mye av det gode også. Noen scener kunne ha gått fint uten at Jacob Black (Taylor Lautner) vrengte av seg skjorten.

Godeste Edward Cullen (Robert Pattinson) fikk også sjansen til å ta av seg skjorta.

Hvis du er av typen som liker å se filmer med halvnakne menn, tonnevis med kjærlighetsdrama og unaturlige hendelser – vel, da er dette filmen for deg! Jeg likte den, men liker boka enda bedre. Og nå sitter jeg egentlig bare å venter på at film nr. 4 skal komme ut, den gleder jeg meg mest til. Halleluja, det kan bli en utfordring for filmskaperne, men jeg er sikker på at de løser den bra.

Ender opp med å gi den terningkast og avslutter med noen bilder.

Jeg må bare si at jeg er helt fasinert over de flinke bloggerne ute omkring i Norges land! Jeg har rundt tyve blogger som jeg titter innom så og si hver dag, og det er altså så mye flott og fantastisk som skrives. Men det jeg er nesten mest imponert over må være det at de er så flinke til å oppdatere. Hvordan kan det ha seg at dere har så mye å skrive om? Jeg klarer ikke skjønne det. Kanskje hvis jeg hadde vært en mer kreativ hjerne, kanskje hadde jeg skjønt det da.

Må forresten gratulere min Ida med det berømte sertifikatet, har jeg helt glemt av å gjøre. Bare vent, snart er det min tur!

Jaa, dette ble ett kortkort innlegg med lite fornuftig i.

Hurra, første året på media.

jau, då er det tid for den ikkjeheiltårlege filmfestivalen i regi lsc… programmet er førebels ikkje avgjort, men programkomiteen er i hard nedlasting av aktuelle kandidatar.

tid: 27-29. november
stad: pylso

…flashbacks til farne tider…

Jeg må bare dele en nettside med dere. Den inneholder fantastisk vakre spill. Jeg er helt fengslet. Avslappende musikk, vakker grafikk, helt fantastisk – og noen er også avhengighetsskapende.

Dere finner siden her.

Dette innlegget skulle blitt postet for lenge siden, men det hadde visst blitt helt glemt av – så dere får få det nå!

Jeg har vært leder på Liv Laga festivalen, som er et opplegg for unger i 5. – 7. klasse i høstferien. Det er i grunnen en veldig fint opplegg for ungene, ikke fult så fint for meg som ble dratt med på tur oppi Knutmarka. Dere som kjenner meg vet hvor lite jeg liker å gå på tur, så jeg måtte virkelig anstrenge meg for å smile. Kunne jo ikke være en sur voksenperson. Turen gikk jo forsåvitt fint, hvis man ser bort i fra når ungene spurte meg om turting (som hvordan man lager bål osv.) Det er jeg nok ikke så god på.

Ungene laget innbakt pizza på bålet, som var (faktisk) ganske så god. Det var en meget velykket tur helt til siste slutt. Da kom min kjære bror haltende bort til meg; "Øksa e vesst litt farli vess man bomma.." Hjertet mitt stoppet. Så skjøt det fart, tredobbelt av det normale. Gutten brettet opp buksa og der randt blodet, han hadde klart å hugge segselv med øksa! Skulle ønske jeg kunne si at instinktene mine kicket inn og jeg visste hvordan jeg skulle fikse det, men det skjedde aldri. Jeg bare sto der å så på broren min, så begynte jeg å rope. Heldigvis var det ikke paniske lyder som kom ut av munnen, men heller forsiktige rop om hjelp fra de andre "voksne".

Ingen hadde med et førstehjelpsskrin, ikke en gang vanlig tørkepapir var tatt med. Heldigvis var Petter (den ene "voksne") så snill at han lånte bort pannebandet sitt og en klut som han egentlig skulle brukt til å vaskesolbrillene med. Og slik laget de andre en provisorisk bandasje for min bror, mens jeg bare stod der som en amøbe. Av og til kom det ut ord som; "Går det bra?".

Jeg og Krister ble kjørt ned til legevakta, og damen i resepsjonen så nok ut som jeg gjorde da vi fortalte henne hva som hadde skjedd. Han ble fraktet inn på akuttrommet, og de tullet opp den amatørmessige bandasjen – så lo de litt. Det var visst ikke alvorlig i det heletatt. Trengte ikke sys engang, fikk bare på noen strips. Vel, søsterhjertet mitt hadde overdrevet – og nå slappet det av. Dagen etter, idag ble han og jeg hjemme – og dro ikke på Liv Laga. I stedet koste vi oss meg hjemmebakte boller og kortspill. ilu bror

View Full Album

Nå har jeg akkurat spist en god frokost, og sitter bare å slapper helt av. Lykken i dag er at man begynner ikke på skolen før 12.30! Da er det to timer med gym og deretter to timer med norsk, og da skal vi bare se film – dette blir nok en finfin dag. Den er værtfall fin hittil! Vel, bortsett  fra at jeg har blitt vekket av vegarbeiderne i gata mi regelmessig siden klokken åtte. Begynner å bli rimelig lei av dem nå, de har vært utenfor å bråket siden før høstferien! Irriterende.

Oppkjøringsdato har jeg og fått, men holder den hemmelig. Kan si så mye at det er i løpet av dette året. Men må si at jeg er begynt å grue meg ganske så mye.. Er det noen som kan fortelle meg hvordan det var å kjøre opp? Altså selve oppkjøringen?

Nå nærmer julen seg og! Alle hjerter gleder seg, værtfall mitt. Dette blir nok en fin jul, har værtfall mange flotte ting på kalenderen. Denne julen feirer jeg på Søvik, og bare det er fint. En del overaskelser har jeg også fått, så dette blir supert. Blir å savne mamma mye, men er vel derfor man oppfant telefonen?

I dag har vært slik en dag med flere småting som gir glede, og oppsummert en veldig fin dag. Våkne av seg selv uten vekkerklokke, en kopp god morgenkaffe og en prat, en tur på besøk, få pariserflettet håret under forelesning (fikling av håret mitt, uansett hva som gjøres, er noe av det behageligste og mest beroligende jeg vet). På butikken på vei hjem fra skolen traff jeg Mia, mamma’n til Heidi, og hun lurte på om jeg syklet, – og tilbød seg å kjøre meg hjem siden jeg brukte beina som fremkomstmiddel i dag, – og siden jeg var trøtt etter forelesning og få timer søvn var det en ting jeg satte stor pris på. Vel hjemme, etter et par timers oppgaveskriving, skulle jeg ut – og entret den mørke vinterkveldverden, og skvatt halvt fordervet av at naboen beveget seg i mørket utenfor vedskjulet. En stund etterpå banket det på døra, jeg åpnet og så ikke en puck fordi øynene mine var vant til lys og ikke mørke. “Jeg så deg ikke” sa jeg blindt uti lufta til det jeg oppfattet var naboen. “Slå på lyset da” svarte han. “Vel, det virker fortsatt ikke” sa jeg, vel vitende om at jeg må være verdens treigeste til å bytte pære i utelys. Naboen bøyde seg inn døra, skrudde på brytern, og vips – jeg så lyset. “Takk” var absolutt på sin plass da. En fin, liten ting jeg ble veldig glad for. Nå kan jeg faktisk se trappene når jeg går i mørket, og ikke bare gjette meg frem til dem og håpe på at det holder hardt.

Velvel, det er lenge sida eg har skrive nokre ord her inne, så nå var det vel på tide. Eg har vore travelt opptatt med skule, jobb og hondaskruing. Nå har det vore praktisk oppgave frå skulen som har stått på programmet, og resultatet ser du på bildane lenger nede. I eit fag me har, produktutvikling, har me i oppgave å utvikle ein plastkomprimator til husholdninger. Plastavfall tek som alle veit mykje plass, og i mange kommuner må ein sortere dette. For å sleppe å tømme plastavfallet kvar dag er ein liten maskin som komprimerer det for ein kjekk å ha. Faget tar for seg alt frå idéfase, økonomisk planlegging, gjennomføring, kartlegging av konkurrenter, presentere og “selge” vårt produkt og utvikle ein prototyp som demonstrerer vårt tenkte produkt. Det er det sistnevnte eg har beskjeftiga meg med dei seiste dagana. Sjekk ut bileta nedenfor. I videoen ser du virkemåten på eit tidlig stadie i bygginga.

Plastkomprimatoren etter maling

Plastkomprimatoren før maling

Bølgen er over oss.

Jeg elsket google wave fra første øyeblikk. Bølgen ligger nært, om enn rykkvis og læggete, måten jeg best liker å kommunisere. Overalt, når jeg vil, og med hvor mange jeg vil. Jeg digger livetypingen, redigeringsmulighetene, typografihumoren (litt stor rosa Comic Sans = engleskolefont) Og, med fare for å tråkke på tær, i motsetning til hva jeg har sett av de herrebølgene jeg har deltatt i, var det særdeles lite metabølging før jeg opplevde bølgen som nyttig.

Det tok hur kort tid som helst før det utviklet seg geniale samtaler om alt fra dype livsnervepirkende temaer som sminke og konsum, til opplysende diskusjoner om preging og utsatte barn, eller webanalyse og SEO . Og gjerne i samme bølge samtidig. Not a problem.

Som det mest naturlige i hele verden oppsto Bølgebordet 1.0:

Vi samles på Villa Paradiso fredag 4. desember klokka 19. Siden en Girl Geek Dinner har vært oppe til debatt, men jeg har prokrastinert, foreslår jeg en fusjon. Det er ikke på Sagene, men bølgen er jo semigeeky…

Derfor: Kan og vil du den 4., si ifra innen fredag 13. (oooh!) My girl Aina orger og blir vi mange utvider eller flytter vi oss.

Og er du ikke på bølgen, men vil, har jeg invites.

Okei. Nå har det seg slik at jeg nettopp har sett siste USA-sendte episode av Dexter (sorry, Hroar, klarte ikke å vente, – kan heller se den en gang til!). Jeg tåler mye blod og gørr og jævelskap, men når jeg ser Dexter vrir jeg meg, holder hendene for øyenene og ser gjennom glipen mellom to fingre, snakker høyt til skjermen, og føler meg til tider uvel av indre uro. Ser jeg skrekkfilmer (foruten The Orphan) flirer jeg, men Dex? Neidu! Jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor jeg utsetter meg for dette gang på gang, – men jeg liker serien, og vil ikke slutte å se den. I begynnelsen synes jeg Dex var så som så, etterhvert fikk den tak om meg, og nå kan jeg ikke fordra å like den, but I do, stadig mer faktisk.

Jeg tror jeg må innvilge meg selv støttekontakt for å se resten av serien.

I forbindelse med et såkalt Graduate-program på jobb skal vi i løpet av det neste halvåret reise rundt til noen av våre avdelinger i henholdsvis København, Stockholm og Paris. Turen startet direkte etter jobb på torsdag, og på Gardermoen (obviously) satte jeg og ti andre graduates oss på flyet, spente på hva danskene kunne tilby oss annet enn øl, pølser og “kamelåså”.

Første stopp var Hotel Square, som viste seg å være et sentralt og nyoppussett hotell med en fantastisk myk og god seng. Selv om vekkerklokkene sto på 07:30 dagen derpå, våget vi i den harde kjernenoss ut en liten tur på byen etter fellesmiddag på en middels tvilsom tacosjappe. Et par pils og litt skitprat senere var det allerede leggetid, så kvelden gikk relativt fint for seg.

Fredagen gikk med til kursing om kommunikasjon og teambuilding i “våre” danske lokaler, der vi blant annet avdekket overraskende og flaue sider hos oss selv, og ikke minst lærte å sjonglere på 15 minutter.

Hjemturen var opprinnelig planlagt til fredag kveld, men flesteparten hadde bestemt seg for å bli igjen en ekstra dag for å kunne utforske byen bedre. Ny felles middag, denne gangen på en respektabel indisk restaurant rett ved hotellet, og tre retter og dobbelt så mange vinflasker senere gikk turen videre til provisorisk vors på et av hotellrommene før byen skulle tas med storm.

Etter mye om og men havnet vi på det som kun kan beskrives som Danmarks svar på Down(s)town (Trondheims perle.. kremt), selv om undertegnede hadde lagt frem sterke ønsker om å utforske Kødbyen, som visst huser byens hippeste steder. Jaja jeje, den øredøvende musikken ble fortrengt ved hjelp av et heltemodig antall ølflasker og et par rom&cola som sidekick, før klokka kryper seg forbi 05:00 og kvelden avsluttes.

Selv om det tok ekstra lang tid å komme seg opp fra sengen lørdags formiddag skulle det vise seg å være verdt bryet. Været viste seg fra sin beste side, og store deler av dagen ble brukt til å spankulere gatelangs og kose seg. Turen gikk gjennom hele Strøget og omegn, samt en tur innom Nyhavn og en fotoutstilling. Gatemusikanter (ikke av den slitsomme typen) bød på fin bakgrunnsmusikk til byvandringen, og selv om det opprinnelig skulle shoppes mye fikk jeg ikke kjøpt et eneste klesplagg.

Det beste med hele turen skulle vise seg å være en lengre lunch jeg og en god venninne inntok på Sporvejen, en koselig restaurant med interiøret til en sporvogn. Med sitteplasser til tjue stykker blir det fort trangt om plassen, men vi ble fort enige om at de serverer en av de beste burgerene vi har smakt, nærmere bestemt en svær Bacon/cheeseburger med hjemmesnekra guacamole. I tillegg serverte de et nydelig juleøl jeg desverre ikke husker navnet på i farten. Jeg burde tatt et bilde av det herlige måltidet underveis, men vi var travelt opptatt med å gafle det i oss. Anbefales!

Stort mer er det ikke å fortelle om turen, men konklusjonen var at det hadde vært en morsom (og lærerik) tur, og jeg vender gjerne tilbake til København. Først og fremst gleder vi oss til Paris-turen i løpet av våren. Au revoir!

Jeg beklager fraværet av innlegg den siste tiden, men jeg har vært travelt opptatt med tur til København, cupfinale og nå en travel uke på jobb foran meg.

Jeg skal gjøre mitt beste for å få ut en forsinket “Ukens sang” utover kvelden (jeg kan røpe såpass at vi skal innom filmmusikk), og forhåpentligvis en lille recap fra køben/ullevål i løpet av morgendagen.

]]> http://soddit.wordpress.com/2009/11/05/korleis-funkar-dette/ Thu, 05 Nov 2009 23:24:13 +0000 rightyh0 http://soddit.wordpress.com/2009/11/05/korleis-funkar-dette/

Heile blogginga ville vore mykje enklare hadde eg visst korsleis ein fekk til forskjelligt… Eg lyt prøve meg fram trur eg. Ingen annan utveg.

OKIDOKI! Fann ut ei masse bere takka vere mi evne til å trykkje på knappar! Wee!

Nå sitter jeg på båten fra Sauda til Stavanger. Det er så lite spennende som det er mulig å få det. Jeg kan lett komme på minst 43 ting som er mer spennende enn å sitte akkurat her …ikke det at jeg klager.
Faktisk så var det mer action på legekontoret i Sauda i dag, og det sier ganske mye. Folk går jo helt berserk for å få klørne sine i denne svineinfluensa-vaksinen! Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre… Det gjorde vondt, det gjør fortsatt vondt og jeg måtte vente i eeeeevigheter før jeg fikk komme inn. Hva er attraktivt med det folkens? Absolutt ingenting.
Dessuten har jeg helt sikkert hatt den dritten allerede uten å ha merket det, og er sikkert super-imun, noe som vil si at jeg gjorde det forgjeves. Men det roet hvertfall nervene til mamma, som springer rundt med antibak og tror at vi alle kommer til å dø.

Men over til noe helt annet: jeg googlet Sauda for å lete etter noen lekre bilder av den flotte byen, men det første som kom opp var faktisk mye bedre enn forventet!
Bare ta en titt selv:

Julie og meg (og en gjeng randoms i bakgrunnen) på audition en gang i våre glansdager. Jeg blir varm helt inn i hjerteroten! Julie, jeg savner deg!

…eit kjapt trål gjennom dutubar gav desse treffa…

…osen vert eksponert i ymse variantar og fasongar…

…spyrsmaolet vert: kven av dei er kjipast?